Utdanningsvalg og karriereundervisning Hvilke erfaringer har lærere i ungdomsskolen med å undervise i faget utdanningsvalg?

Abstract

Faget utdanningsvalg ble innført i norsk grunnskole som obligatorisk fag i 2008. Faget skulle styrke ungdommers valgkompetanse, knytte skoleslagene ungdomsskole og videregående skole tettere sammen, og gjøre ungdommene mer robuste i møte med et samfunn i stadig endring. I tillegg ble det en del av den systematiske yrkes- og utdanningsveiledningen i norsk skole. Utdanningsvalg er fremdeles et ungt fag i skolen, og derfor er det naturlig å fremdeles søke kunnskap om hvordan faget har funnet sin plass i skolen.

I denne masteroppgaven har jeg derfor forsket på lærerperspektivet, ved å intervjue lærere som underviser faget. Målet har vært å få fram et bilde av fagets plass i dagens skole, sett ut ifra perspektivet til de som har ansvaret for å sette læreplanen ut i livet, og forskningen belyser problemstillingen: «Hvilke erfaringer har lærere i ungdomsskolen med å undervise i faget utdanningsvalg?» Funnene viser til ulike erfaringer med faget utdanningsvalg i skolen, og særlig innenfor rammer og organisering kommer det fram en del ulikheter mellom små bygdeskole og større skoler i mer sentrale strøk. Videre viser studien at lærere i stor grad støtter seg til lærebok og egne planer når de planlegger undervisningen i faget, og at de i stor grad lar elevens interesser og behov påvirke innholdet i undervisningen. Forskningen viser at det er viktig å møte elevene der de er, da de har lettere for å engasjere seg i tema som er livsnære og konkrete, men at det kan være lett å havne i den situasjonen hvor innholdet i faget i stor grad handler om valg av videregående. For å få til å jobbe med karrierelæring framfor et ensidig fokus på det neste valget, er lærere opptatte av at elevene skal vite hvorfor de gjør ulike aktiviteter og forstå sammenhengen mellom faget og livet som venter der ute. Samtidig tolker de elevers engasjement som en indikasjon på at faget oppleves nyttig for elever. De opplever det som positivt at elevene kan ha et fag som handler om selvutvikling, og ser muligheten for endring av forventningsmønstre blant elevene.

Som mye tidligere forskning på faget utdanningsvalg har vist, har en av utfordringene til faget vært nettopp lærernes manglende kompetanse, noe som også er et tema i denne studien. Lærere kan også føle på utilstrekkelighet i undervisningen, og ønsker seg kompetanse innenfor faget.

The subject Education Choice was made compulsory in the Norwegian lower secondary school in 2008. The intentions behind the introduction were to ensure that young people achieved stronger abilities making choices, to better link together lower and upper secondary school, and to ensure persistence in a generation growing up in an ever-changing society. In addition, it became a part of the systematic vocational and educational guidance in Norwegian schools. The subject is still a relatively new one, and subsequently, it is therefore interesting to research how the subject has found its place in lower secondary school.

In this master’s thesis, I have researched the perspective of teachers who teach the subject. The aim has been to get a better picture of the subject’s place in contemporary schools, seen through the glasses of those responsible for putting the curriculum into practice. The research focuses on the research question: “What experiences do teachers in the lower secondary school have with teaching the subject of educational choice?” The findings show different experiences with the subject, and especially within frameworks and organization, there are some differences between small rural schools and schools located in more central areas. Furthermore, the study shows that the teachers rely heavily on the textbook when teaching, in addition to their own lesson plans. Pupils’ interests and needs seem to be the focal point in terms of content during the lessons, and the research finds that it is important to meet the pupils where they are, as they have an easier time engaging in topics that are more concrete and closer to life. Still, it often seems too easy to end up focusing on the next educational choice. To enable a focus on career learning instead of the next career chose, teachers find it important that pupils know why they participate in different activities, and that they understand the correlation between the subject and the life ahead. At the same time, they interpret pupils’ engagement as an indication of perceived usefulness for the pupils. Teachers find it positive that pupils have a subject devoted entirely to their personal development, and see the possibility of changing the patterns of expectations for some pupils.

Previous research on the subject has shown a lack of formal competence among teachers, while this study finds that teachers themselves may at times feel inadequate in teaching, and want more competence about the subject.