| dc.description.abstract | Samfunnets fokus på risiko og sårbarhet, og myndighetens evne til å håndtere krise og katastrofesituasjoner, har ført til en gjennomgang av offentlig beredskapsorganisering i Norge. Med frykt for at politisk opportunisme og publikumsfrieri kan ha inspirert til omorganisering for omorganiseringens skyld, har jeg med denne oppgaven ønsket å vurdere nytten av et nytt strategisk/taktisk ledelsessystem som implementeres i disse dager.
Enhetlig ledelssystem (ELS) baserer seg på Incident Command System (ICS) som ble utviklet i USA på 1970-tallet. I oppgaven beskriver jeg det nasjonalt tilpassede ELS med dets oppbygging og funksjoner, styrker og svakheter. Systemets største styrke er at det kan vokse og krympe i takt med hendelsens kompleksitet og behov, og at det grunnleggende organisasjonskartet er enkelt, oppdragende og fullstendig.
Av hensyn til oppgavens størrelse har jeg avgrenset analysen til å gjelde systemets interorganisatoriske koordineringskapasitet aktuelt ved de større aksjonene, men jeg har med tanke på likhetsprinsippet samtidig funnet det interessant å vurdere dets nytteverdi for de dagligdagse hendelsene.
Målt opp mot anerkjente organisasjonsteorier, ser jeg på systemets kvalitet, og ved hjelp av intervjuer med representanter fra beredskapsetatene, Sivilforsvaret og Røde Kors henter jeg inn førstehånds erfaringer fra innsatsledelse og samarbeid i felten.
For å visualisere kompleksiteten i redningstjenesten og avdekke problemområder har jeg sammenstilt organisasjonskartene fra Lokal Redningsstasjon (LRS) med ELS.
Resultatene fra en omfattende amerikansk evaluering av ICS presenteres og funn som er relevante for norske forhold tas med i drøftingen. Arbeidet med oppgaven har resultert i følgende konklusjon: ELS bidrar til kompleksiteten i beredskapsorganisasjonen totalt sett, uten å avhjelpe utfordringer for andre etater enn brannvesenet. | en_US |
