Manglende samsvar mellom teori og praksis i politidistriktenes krisehåndtering

Abstract

Politiet har rollen som leder og koordinator av mange kriser, og politiets planer danner derfor grunnlag for mange andre aktørers planverk. Prosjektet viser at politiet har et godt planverk i sin dokumentasjon, kalt ”Politiets Beredskapssystem” (PBS). Til tross for et godt planverk, viser det seg at store deler av politiet velger å operere etter andre prosedyrer og mønstre når kriser oppstår - selv om det er metoder fra planverket som øves. Dette medfører usikkerhet og frustrasjon hos flere samarbeidspartnere. Vi har dokumentert at den vesentligste forskjellen ligger i hvorvidt politiet setter stab eller ikke. Når politiet etablerer stab, opprettes det et formalisert rom for andre samarbeidspartnere. Dette mangler når stab ikke opprettes. Savnet av et formelt samvirkefora er spesielt tydelig når politiet opererer som leder for redningstjenesten gjennom lokal redningssentral (LRS). At politiet finner andre metoder viser seg ikke nødvendigvis å være negativt. Vi har avdekket at politiets faktiske organisasjonsmodell i mange tilfeller kan være vel så effektiv innenfor de gitte ressursrammene. Gjennom prosjektet anbefaler vi politiet å ta en opprydding i sitt planverk, slik at det er i samsvar med faktisk utøvelse av politiets rolle som leder og koordinator av offentlig krisehåndtering.