Show simple item record

dc.contributor.authorFrøland, Fredrik
dc.contributor.authorLauritzen, Jens Erik
dc.date.accessioned2012-09-05T08:07:44Z
dc.date.available2012-09-05T08:07:44Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132194
dc.descriptionProsjektoppgave i Risiko, sårbarhet og beredskap, 2012no_NO
dc.description.abstractNorske kommuner er mange og forskjellige med ulik størrelse og risikopotensiale. Samtlige kommuner er lovpålagt å etablere et brannvesen som er bygget opp etter Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Organiseringen er lik for alle kommuner uavhengig av størrelse, mens dimensjoneringen av styrken bestemmes i hovedsak av innbyggertall. I tillegg skal det dimensjoneres utover forskriftens minstekrav dersom den lovpålagte risiko-­‐ og sårbarhetsanalysen (ROS) avdekker forhold som krever dette. Gjennom arbeidet med denne prosjektoppgaven har vi fått bekreftet vår mistanke om at ROS-­‐analysen av enkelte har blitt benyttet til inntekt for argumentasjon rundt verdiprioritering, og ikke tekniske risikovurderinger som er den egentlige hensikten. Gjennom intervjuer av brannsjefer og ordførere i små, mellomstore og store kommuner med tilsvarende dimensjonerte brannvesen, har vi fått en pekepinn på hvor kunnskapsnivået og engasjementet for beredskapsbygging ligger. Det er en viss sammenblanding av roller og oppgaver når det kommer til kartlegging av fakta og politisk sikkerhetsledelse. I prosjektet kan vi også konstatere at det er samsvar mellom anerkjente teorier og våre funn hva gjelder avveiningen mellom sikkerhet og produksjon. De mindre brannvesenene tjener ofte på personavhengig engasjement og idealisme, som synes mer avmålt hos de større. Til gjengjeld etterleves forskriftskrav i større grad hos de store enn hos de små. Innføringen av den nye sivilbeskyttelsesloven (2010) har ikke i særlig grad medført noen egentlige skjerpede krav til kommunen, men brann-­‐ og beredskapssjefer opplever nå at det har blitt enklere å få tildelt midler til sikkerhetstiltak. Dette kan tyde på at den politiske ledelsen i kommunen er mer lydhør for innspill ovenfra enn nedenfra i egen organisasjon. NOU 2012:8 beskriver en ny utdanningsmodell for fremtidige brannkonstabler som vil by på en enorm utfordring for små og mellomstore brannvesen med ansatte i 0,9% -­‐ 4,8% stilling. Forfatterne av denne prosjektoppgaven har som sin største styrke enn sammensatt praktisk erfaring fra mer enn 15 år i små, mellomstore og store brannvesen. Vi har fungert operativt og administrativt, vi har ledet og blitt ledet. Vår plattform for å gjøre betraktninger om lovverket som regulerer vår lidenskap er bred, allsidig og god. Vi mener at Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen med nødvendige tidsmessige justeringer, er et godt bidrag til å sikre en effektiv og slagkraftig beredskap i kommune-­‐Norge.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectkommunerno_NO
dc.subjectbrannvesenno_NO
dc.subjectForskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenno_NO
dc.subjectrisiko­‐ og sårbarhetsanalysenno_NO
dc.subjectverdiprioriteringerno_NO
dc.subjectROSno_NO
dc.subjectrisikovurderingerno_NO
dc.subjectintervjuerno_NO
dc.subjectengasjementno_NO
dc.subjectsivilbeskyttelseslovenno_NO
dc.titleBeredskapsbygging i norske kommunerno_NO
dc.typeStudent paper, othersno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO
dc.source.pagenumber30 s.no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record