Show simple item record

dc.contributor.authorMonsen, Marte
dc.date.accessioned2008-08-20T11:56:58Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132300
dc.descriptionMastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2008
dc.description.abstractNorsk: Forståelighet og kommunikativ funksjonalitet er to sentrale kriterier innenfor vurderingen av ”Norskprøve 3”, som er prøven som skal måle hvorvidt kandidater har nådd det som i Felles europeisk rammeverk (2001) kalles nivå B1. Blant det teoretiske grunnlaget for utarbeidelsen av prøven er, i tillegg til Felles europeisk rammeverk, Bachmans rammeverk for ”communicative language ability” (1990). En av komponentene her er ”strategisk kompetanse”, som blant annet kan innebære evnen (eller viljen) til å bruke forenklede og ugrammatiske språklige uttrykk for å nå et kommunikativt mål. Jeg undersøker blant annet om denne komponenten synes å være reflektert i vurderingen av delprøven i skriving i Norskprøve 3. En viktig faktor i kommunikasjon er ordforråd. Laufer og Nation (1995) og Meara (2005) er blant dem som har fremhevet ordforrådet som avgjørende for å forstå og å bli forstått på et andrespråk. De mener dessuten at et rikt ordforråd vil gi seg resultat i bedre tekster. Jeg har undersøkt forholdet mellom ordforrådsrikdom og feil knyttet til ordforrådet i tekster som er vurdert til bestått og ikke-bestått til Norskprøve 3. Mitt ønske har blant annet vært å undersøke hva det er sensorene legger mest vekt på når de lar en kandidat bestå. For å avgjøre hvilke feil som er mest alvorlige med hensyn til forståelighet, har jeg benyttet meg av arbeidene til flere forskere som blant annet fremhever ”leksikalske feil” som mest hemmende i forhold til dette. Funnene jeg har gjort har overrasket meg, all den tid teorien jeg har lagt til grunn, skulle tyde på at de beståtte kandidatene hadde langt rikere ordforråd. Det er lite i mitt materiale som tyder på at det er slik. Forskjellene i ordforråd mellom beståtte og ikke-beståtte er liten, og på de målingene der det er forskjeller, er det alt overveiende ikke-beståtte oppgaver som blir målt til størst ordforrådsrikdom. Jeg finner heller ikke større andel leksikalske feil i de ikke-beståtte besvarelsene. Derimot finner jeg at de ikke-beståtte har større andel stavefeil og bøyningsfeil. Dette kan tyde på at formelle kriterier har større betydning enn så vel ordforrådsrikdom som leksikalske feil. I lys av Bachmans teorier er det mulig å tolke dette dit hen at Norskprøve 3 ikke fullt ut måler ”strategisk kompetanse”.en
dc.description.abstractEnglish: Intelligibility and communicative functionality are two central concepts in the assessment of the test “Norskprøve 3”, which is supposed to measure whether or not adult second language learners of Norwegian have reached level B1 in “the Common European Framework of Reference” (CEFR). Among the theoretical starting point for the development of this test is, in addition to CEFR, Bachman’s (1990) framework for communicative language ability. Bachman states that one of the components of this ability is “strategic competence”, and this competence includes the ability to use simplified and ungrammatical language in order to reach a communicative goal. My research concerns whether or not this is reflected in the assessment of the written examination papers delivered to “Norskprøve 3”. One important factor in communication is vocabulary. Laufer and Nation (1995) and Meara (2005), among others, have maintained that a rich vocabulary is of crucial importance when trying to understand and to be understood by others. These researchers claim that a rich vocabulary will result in better texts. I have investigated the relationship between a rich vocabulary and vocabulary errors in texts that have passed and texts that have failed “Norskprøve 3”. My aim has been to explore which factors the examiners take into consideration when judging a candidate. To decide which errors are most grave in the sense of intelligibility, I have used various scientists’ work on both lexical errors and other types of vocabulary errors. Because I expected to find far greater richness in vocabulary in the texts which have passed the test, my findings have surprised me. There are few significant differences in vocabulary among the two groups. When there are differences, most of them seem to indicate a richer vocabulary among those who have failed the test. In addition, I do not find that “lexical errors” have had significant impact on the valuation of the texts in my material. I find, however, that spelling errors and errors in conjugation, seem to be represented to a greater extent in the texts which have failed. This leads me to believe that for the assessment of “Norskprøve 3”, formal criteria are far more important than both vocabulary size and lexical errors. In light of Bachman’s work on communicative competence, I fear that “Norskprøve 3” do not measure “strategic competence” to its full extent.
dc.format.extent502252 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoren
dc.subjectordforråden
dc.subjectnorsk språken
dc.subjectinnvandrereen
dc.subjectAvdeling for lærerutdanning og naturvitenskapen
dc.subjectMIKS
dc.titleKommunikativ funksjonalitet kontra formell korrektheten
dc.title.alternativeCommunicative functionality versus formal correctnessen
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010en
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record