Mål og mening? : didaktiske perspektiv på nynorsk med fokus på elevholdninger

Abstract

Norsk: Holdninger både i og utenfor skolen har betydning for undervisningssituasjonen, og ifølge professor Tove Bull (1991) bør holdninger danne utgangspunktet for pedagogisk arbeid. Dette er også mitt utgangspunkt da jeg i denne undersøkelsen ser nærmere på nynorskundervisningen i den videregående skolen. Det hevdes fra flere hold at nynorsk som sidemål er en utfordring for norskfaget, og regjeringen etterlyser systematisk forskning på nynorskopplæringen i Norge. I denne undersøkelsen forsøker jeg å besvare følgende problemstillinger: Hvilke holdninger har videregående elever til nynorsk og nynorskundervisning? Hvordan mener elevene i videregående skole at sidemålsundervisningen i nynorsk bør foregå? For å besvare problemstillingene, har jeg tatt utgangspunkt i tre forskjellige skoleklasser i videregående skole. Klassene er alle på Vg3-nivå i studiespesialiserende studieretning, og de representerer områder med ulik tradisjonell skriftkultur. De kommer fra et bokmålsområde, et område med tradisjon for bruk av begge målformene (”grenseområde”) og et nynorskområde. I hver klasse har alle elevene besvart et spørreskjema, og i tillegg er et utvalg elever fra hver klasse blitt intervjuet. Til sammen har 67 elever besvart spørreskjemaene, og 13 elever har deltatt i intervjuundersøkelsen. Undersøkelsen viser at holdningene til nynorsk varierer geografisk, og at elevene har ulike forutsetninger for å arbeide med nynorsk på skolen. I tillegg antyder undersøkelsen at nynorskundervisningen på videregående skole i bokmålsområder i stor grad kjennetegnes ved repetisjon fra ungdomskolen, herunder tavleundervisning og ark med repetisjon av grammatiske endelser. I ”grense” - og nynorskområder ser det ut til at det er lite organisert nynorskundervisning, og at skolene tar det for gitt at elevene behersker begge målformene når de begynner på videregående skole. Undersøkelsen viser også at elevene etterlyser nye, alternative metoder som kan benyttes i nynorskundervisningen der nynorsk er sidemål. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsen har jeg i et eget kapittel (kapittel 9) skrevet om hvordan man kan arbeide med nynorsk i skolen.

English: Attitudes inside and outside school do play a role in the teaching situation, and according to Professor Tove Bull (1991), attitudes should be the starting point for any educational work. This is also my starting point, when I in this survey will look more closely at the teaching of Norwegian Nynorsk1 in upper secondary school. Several fronts claim that Norwegian Nynorsk as a secondary written language form is a challenge for Norwegian as a school subject, and the government calls for systematic research on the education of Norwegian Nynorsk in Norway. In this survey I will try to answer the following questions: What attitudes do the pupils in upper secondary schools have towards Norwegian Nynorsk and the teaching of Norwegian Nynorsk? How do upper secondary pupils think Nynorsk as a secondary language should be taught? To answer these problems, I have used three different upper secondary school classes as a starting point. The classes are all on Vg3- university preparatory line, and represent different areas of traditional writing cultures. The classes in this survey are from a Norwegian Bokmål-area (book-language), a boarder area between Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål, and a Norwegian Nynorsk-area. The classes have all answered a survey, while a selection of students has been interviewed. In total, 67 students have participated in the survey, and 13 students participated in the interview. The survey shows that the attitudes to Nynorsk vary geographically, and that the students have different qualifications for working with Norwegian Nynorsk in school. In addition, the survey implies that the education of Norwegian Nynorsk in Norwegian Bokmål areas primarily consists of repetition from lower secondary school, with teaching on the blackboard and grammatical worksheets. In the boarder line-areas between Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål, and in the Norwegian Nynorsk-area, it seems as though there is very little organized Norwegian Nynorsk-teaching, the schools take for granted that their pupils know both language varieties when entering upper secondary school. The survey also implies that the pupils want new, alternative methods in the teaching of Norwegian Nynorsk where Norwegian Nynorsk is a secondary written language form. At the end of my thesis I present some suggestions on how to work with Norwegian Nynorsk in school, based on the results on my survey.