Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRudi, Heidi Salvesen
dc.date.accessioned2011-10-20T09:37:04Z
dc.date.available2011-10-20T09:37:04Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132316
dc.descriptionMastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2010en_US
dc.description.abstractNorsk: Målet med denne masteroppgaven har vært å studere utvalgte elevers lesninger av novellene Kino (2005) og Det var bare herr og fru Kvist (2009) og å vurdere hvordan litteraturdidaktiske arbeidsmåter kan påvirke deres forståelse. Videre har det vært et mål å reflektere over hva som konstituerer en litteraturundervisning som tar sikte på å utvikle elevenes forståelse og leseglede. Teori og empiriske undersøkelser som ligger til grunn for prosjektet knytter spesielt an til hva som skjer i leseprosessen og hvordan mening skapes i møtet mellom tekst og leser. Jeg har tatt utgangspunkt i resepsjonsestetikken og Wolfgang Isers teori om estetisk respons, der meningen i det litterære verket er et resultat av interaksjonen mellom tekst og leser. Elever på vg3 studieforberedende utdanningsprogram er denne masteroppgavens fremste aktører. Selve undersøkelsen består av et litteraturdidaktisk arbeid rundt deres lesninger av de to novellene. Undersøkelsen har vært til rettelagt som en “workshop” der elevene har fått prøve ut ulike arbeidsmåter som kan fremme forståelse og leselyst. I tillegg har jeg gjennomført dybdeintervjuer. Dette for å kartlegge elevenes leseprosesser og å undersøke hvordan de oppfatter at arbeidsmåtene påvirker deres forståelse, noe som har lagt grunnlaget for litteraturdidaktiske refleksjoner. Min empiriske undersøkelse viser at elevene anlegger ulike lesemåter på de to novellene, at de har ulike repertoar å møte tekstene med og at forståelsen derfor blir ulik. Elevene som i mitt materiale har god litterær kompetanse kjennetegnes ved at de anvender mer hensiktsmessige lesestrategier, går i aktiv dialog med tekstene og er mer motivert for lesing enn elevene som har en svakere utviklet litterær kompetanse. Den arbeidsmåten som i mitt materiale først og fremst fremmer forståelse hos elevene med god litterær kompetanse er loggskriving. Elevene med en svakere utviklet litterær kompetanse foretrekker først og fremst å samtale med andre. I denne oppgaven drøftes også lærerens og tekstvalgets betydning for utvikling av forståelse, litterær kompetanse og leseglede.en_US
dc.description.abstractEnglish: The objective of this Master’s thesis has been to examine selected student’s readings of the short stories Kino (2005) and Det var bare herr og fru Kvist (2009) and to assess how literature didactics can affect their understanding of the literary material. Another objective has been to reflect on what constitutes a teaching method aimed at developing students’ appreciation and understanding of literature. The underlying theory and empirical investigations are related specifically to what takes place in the reading process and how meaning is created in the encounter between text and reader. My starting point has been Wolfgang Iser’s theory of aesthetic response, in which the meaning of the literary work is the product of an interaction between text and reader. The primary characters in this Master’s thesis are students enrolled in upper secondary school and attending classes in preparation for university studies. The main investigation consisted of a literature didactic work revolving around the students’ readings of the two short stories and was organized as a workshop in which the students were able to try out different approaches aimed at promoting reading appreciation and understanding. I also conducted in depth interviews in order to obtain an overview of the students’ reading processes and to investigate their own insight into how different approaches influenced their reading experience. The investigation served as the basis for reflections relating to literature didactics. My empirical study showed that the students applied different approaches to reading the two short stories, that they had varying repertoires to deal with the texts and that their understanding therefore varied. The factors that characterized the students who had good literary skills in my study were the use of more suitable reading strategies, active dialogue with the text and a higher level of motivation compared to the students who had less developed literary skills. In my material, the approach that promoted the best understanding among the students with good literary skills was log keeping. Students with less developed literary skills preferred primarily to discuss the text with others. In this Master the importance of teacher and choice of text for the development of reading appreciation, skills and understanding is also discussed.
dc.language.isonoben_US
dc.subjectResepsjonsteorien_US
dc.subjectResepsjonsestetikken_US
dc.subjectLitteraturteorien_US
dc.subjectLitteraturdidaktikken_US
dc.subjectUngdomsskoleen_US
dc.subjectLeseforståelseen_US
dc.subjectMIKSen_US
dc.title"Jeg mislikte at jeg liksom ikke fant fasiten...": En undersøkelse av ungdoms forståelse av to samtidsnoveller og hvordan litteraturdidaktiske arbeidsmåter kan påvirke deres forståelseen_US
dc.title.alternative"I disliked not being able to find a set answer…"
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber102en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel