Prestasjonskultur i oppvekstsektoren

Abstract

Tema for mitt prosjekt er prestasjonskultur i oppvekstsektoren. Formålet med dette prosjekter er å se hvordan skole- og barnehageledelsen benytter sin kunnskap for å gjennomføre skoleeiers strategiske ambisjoner for fagmiljøet i sine skoler og barnehager. Jeg tar utgangspunkt i teori som behandler ledelse, lærende organisasjon. Jeg ser også på teori rundt strategi som styringsmiddel. I dette case-studiet har jeg benyttet kvalitativ og kvantitativ metode, metodetriangulering. Kvalitativ metode er basert på dokumentanalyse av ”Utdanningspolitisk strategi 2009-2013”, ett politisk vedtatt dokument i Enhet for Oppvekst og læring i Eidskog kommune. Kvantitativ metode er basert på spørreskjemaundersøkelse. Utvalget for denne var alle ansatte i Enhet for Oppvekst og læring, samt alle politikere i formannskapet og medlemmer i FOU-komiteen. Henholdsvis 140 ansatte og 15 politikere, til sammen 150 respondenter. Politikerne har en lav respons, kun 2 av 5 har respondert på spørreskjemaundersøkelsen. Ved oppsummering av resultatene i spørreskjemaundersøkelsen trer det tydeligst frem at ledelsen og fagmiljøet (personal) har ulik opplevelse og erfaring med hvordan strategimålene er implementert i enheten. Ledelsen mener at omstruktureringen har ført til tydeligere ledelse men at inkludering av de ansatte kunne vært bedre. Likevel opplever de at barna/elevene for økt individuell oppfølging. Ledergruppen er stort sett positive og har tro på fremtiden. Fagmiljøet (personal) har en opplevelse at omstruktureringen ikke har ført til verken tydeligere ledelse eller at barna/elevene har fått økt individuell oppfølging. Denne gruppen tviler på om omstruktureringen fører til et løft for enheten. Personalgruppen virker å ikke være nok informert om verken betydningen av omstruktureringen eller bevissthet rundt egen praksis. Dette kan tyde på at ledelsen ikke Årsakene til spennet mellom ledergruppen og fagmiljøet kan være utallige. Det kan være funn som er gjort i dette prosjektet, men det kan også være både ytre og indre faktorer som ikke studeres og betraktes her. Hovedfunnet mitt er en antagelse om at skoleeier og ledelsen ikke har vært nok tydelige i hvordan og hva som er viktig under denne fireårsperioden som enheten har arbeidet seg igjennom (avslutter 2013). Teorien peker på at det er en del forutsetninger som må værer til stede for at enheten skal være en lærende organisasjon, hvor dialogen er vesentlig. Flere av disse forutsetningene kan det virke som om ledergruppen så langt ikke har lykkes med å innføre. Årsaken til dette har jeg ikke kunnet antyde direkte ut fra resultatene. Tross at enheten har visjoner og framtidsrettede strategiske og operasjonaliserte mål, preges enheten av lavt fokus på prestasjoner knyttet til omstruktureringen.