Effekter og implikasjoner av "enhetlig ledelse"

Abstract

Dette masterstudiet setter fokus på effekter etter reformen ”enhetlig ledelse” i sykehus. Bakgrunnen for studien er stortingsvedtaket av den 6. juni 2001 om innføring av sykehusreformen. Reformen er beskrevet som en av de mest omfattende offentlige reformer i moderne tid, og baserte seg på to hovedelementer. Det ene var at staten overtok det fylkeskommunale eierskapet for sykehusene. Det andre var at sykehusene skulle skilles ut fra forvaltningen og organiseres i foretak som egne rettssubjekter. I forbindelse med dette var en av de viktigste oppgavene å innføre en mer profesjonell ledelse gjennom krav om ”enhetlig ledelse”. Med dette mentes det at ledelsen skulle over til en mer moderne bedriftsrettet ledelse, der de enkelte sykehus skulle strukturorganiseres slik at det var en totalansvarlig leder på alle nivåer i organisasjonen. Det forligger relativt lite systematisk kunnskap om effekter av strukturreformer, og av å bruke ulike organisasjonsformer for å oppnå distinkte mål. Likevel er nettopp slik kunnskap om effekter over kort og lang tid beskrevet som en avgjørende betydning for hvordan offentlige organisasjoner bør utformes, og hvordan en kan forvente virkninger av organisasjonsendringer. Med antakelser om et reformuttrykk som ikke var etter reformators intensjon og med en ønske om å forstå hvorfor, startet denne studien. Med utgangspunkt i tre organisasjonsteoretiske perspektiver; et instrumentelt og to institusjonelle, ble det satt opp empiriske forventninger knyttet til; opplevelse av innføringen og forventninger knyttet til effekter på kort og lang sikt. Metodisk tilnærming ble valgt og etter et strategisk utvalg blant ledere, ble 12 dybdeintervjuer gjennomført. De empiriske funnene fra intervjuene fremviser at reformens intensjoner ikke har blitt innført på samme måte som reformatorene antok, og at en ambisjon om profesjonell enhetlig ledelse ikke er kommet i stand. Konklusivt er det holdepunkter at det formelle ledelsessystemet gjennom ”enhetlig ledelse” tilsynelatende ikke bryter nevneverdig inn i den tradisjonelle medisinske arbeidsorganiseringen. Det er de institusjonelle faktorene som tilsynelatende har hatt størst innvirkning på dette resultatet gjennom tydelige sti-avhengige kulturelle trekk, sammen med dekoplende mytiske trekk. Likevel var det initiale instrumentelle faktorer som påvirket til endringer jamfør ambisjonen, men grunnet avtakende lederfokus fra toppledelsen tok kulturelle og mytiske faktorer over og resulterte i det utrykket en ser i dag.

Engelsk sammendrag (abstract): This master program will focus on the effects and implications that express the current situation after the reform "unified leadership" in two hospitals. The reason for the study is the parliamentary decision of the 6th June 2001 on the introduction of hospital reform. The reform is described as one of the most extensive government reforms in modern times, and was based on two main elements. One was that the state took over ownership of the county hospitals. The second was that hospitals should be separated from management and organized in corporations as separate legal entities. One of the most important tasks behind the hospital reform was to introduce a more professional management by requiring "unified leadership". The management of hospitals should go over to a more modern business-oriented management, where the individual hospital should structure and organized it selves with one manager in charge of all the levels of the organization. There is relatively little systematic knowledge about the effects of structural reforms and of using various organizational forms to achieve distinct goals. Knowledge of the short and long terms effects is described as a decisive impact on how public organizations should be designed, and how one can expect the effects of organizational changes are. With the assumption that the expression of the reform was not after the intension of the reformer, and with a desire to understand why, thus this study. Based on the three organizational theoretical perspectives, one instrumental and two institutional, empirical expectations were set up related to: experience of the introduction and expectations related to the effects of short and long term. Methodical approach was chosen and after a strategic choice among managers, 12 in depth interviews were conducted. The empirical findings from the interviews that display reform intentions have not been introduced in the same way as the reformers believed, and that the ambition of professional unified management had not been finalized. There is evidence that the formal governance system through the "unified leadership" does not violate appreciably into the traditional medical work organization. It is the institutional factors that apparently have had the greatest impact on this result through distinct path-dependent cultural traits, along with decoupled mythical traits. Nevertheless, the initial instrumental factors that influenced the changes cf. ambition, due to declining leadership focus from top management, the cultural and mythic factors took over and resulted in the expression one sees today.