Lite nytt og mest til nytte: Problemrepresentasjoner i Meld. St. 44 (2012-2013), Likestilling kommer ikke av seg selv

Abstract

I denne oppgaven har vi studert kjønnslikestillingspolitikken i Norge slik den framstår i Meld. St. 44 (2012-2013) Likestilling kommer ikke av seg selv. I 1978 ble likestillingsloven vedtatt, dette var en viktig milepæl. Mange var av den oppfatning at når likestillingen mellom kjønn ble juridisk ivaretatt så ”ville resten gå av seg selv”. Tittelen på vårens stortingsmelding: Likestilling kommer ikke av seg selv, tar derimot opp i seg erkjennelsen av at det har gått langsomt i disse 35 årene som har gått siden loven kom. Likestilling må det arbeides for, på mange områder og nivåer i samfunnet for å oppfylle lovverkets intensjoner og regjeringens politiske ambisjoner. Vår metodiske tilnærming er hentet fra Bacchi (1999) som sier vi skal ta utgangspunkt i politiske planer, virkemidler og tiltak for å forstå hvilke problemer politikken skal løse. Måten vi oppfatter saker og politiske områder på, er bestemmende for hvilke løsninger vi finner. I forslag til løsninger er det innebygget en diagnose av problemene eller det som Bacchi kaller: problemrepresentasjoner. Trenden i materiale er at Likestillingsmeldingen inneholder mange tiltak, men de fleste er små i omfang og de er kortvarige. De fleste tiltakene retter seg mot arbeidslivet, kjønnsdelt arbeidsmarked og deltidsproblematikk. De tre likestillingsdiskursene som løftes frem av regjeringen er at likestilling er rettferdig, likestilling gir valgfrihet og likestilling er lønnsom. Analysene viser at rettferdighet ligger som en grunnleggende verdi, men den mest dominerende er at likestilling er lønnsomt. Vi har også funnet frem til sentrale tema i fagfeltet kjønnslikestilling som ikke er problematisert, ikke er omskrevet eller tydelig er tatt-for-gitt. Følgende sentrale problemrepresentasjoner er analysert frem: Likestilling frigjør arbeidskraftressurser, likestilling bygger omdømme, likestilling er konsensuspolitikk.

Engelsk sammendrag (abstract): In this thesis, we have studied the politics of gender equality in Norway the way it appears in the White Paper. Nr. 44 (2012-2013) on Gender Equality. In 1978 the Gender Equality Act was passed. It was an important milestone. Many were of the understanding that when gender equality was legally ensured, “the rest would happen by itself.” However, the title of the White Paper acknowledges that not much have happened during the 35 years since the act was passed. In order to achieve the political goal of gender equality, effort is needed in all levels of society. Our methodological approach is based on Bacchi (1999), who argues that political plans, means, and measures should be used as starting points in order to understand which problems the policy aims to solve. The ways in which issues and political matters are perceived determine the solutions. In the solutions there can be found implicit diagnosis of the problems the policy aim to solve, that Bacchi calls ‘problem representations’. The White Paper on Gender Equality policy contains several measures. Most of them are limited, both in scope and time. Most measures are aimed at the working life, labor market and problems connected to part-time work. We find three gender equality discourses 1) gender equality is just/fair 2) gender equality provides freedom of choice 3)gender equality is profitable. Justice appears as the fundamental value for gender equality, but the dominant understanding is that gender equality is profitable. In addition, we have identified three aspects of gender equality that are clearly taken for granted in the White Paper. The following problem representations are analyzed: Gender equality releases resources in the workforce, gender equality creates reputation/creditbility, gender equality is consensus politics.