Oppfølging av barn som pårørende : i hvilken grad er anbefalinger fra Rundskriv IS-5/2006: ”Oppfølging av barn som pårørende til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre ” implementert i praksis?

Abstract

Norsk: Det er kjent at praksisfeltet innen behandling av rusavhengighet og psykisk ledelse har hatt mangelfulle rutiner i forhold til oppfølging av barn som pårørende. I 2006 kom nevnte rundskriv med anbefalinger om oppfølging av barn. Målet med studien var å se i hvilken grad rundskrivet er implementert ved å se etter faste rutiner i praksis i tråd med rundskrivets anbefalinger. Det er gjort en landsomfattende tverrsnittundersøkelse der det er utarbeidet og benyttet et postalt spørreskjema med 35 lukkede og åpne spørsmål. Svarene på de lukkede spørsmålene ble kodet og lagt inn i SPSS (statistikkprogram), og åpne spørsmål er besvart med tekst som er kategorisert eller gjengitt som utsagn. Utvalget på 77 var alle norske DPS, der respondentene var ledere av det enkelte DPS sine allmennpsykiatriske poliklinikker. Det kom svar fra 38 av de inviterte respondentene, noe som utgjorde en svarprosent på 49.4 %. Funnene viste at det forelå et godt etablert grunnlag for implementering av rutiner ved at barn ble identifisert og kartlagt i stort omfang. Det syntes å være mindre grad av faste implementerte rutiner rundt hvordan informasjonen om barna ble brakt videre til relevante samarbeidspartnere og hvordan vurderingene rundt dette ble gjort, for eksempel vurdering av foreldrefunksjonen. Rundskriv kan bidra til å påvirke praksis, slik halvparten av respondentene rapporterte om, men synes ikke å være nok til å sikre barn god nok oppfølging i en praksis med kun delvis implementerte faste rutiner. Undersøkelsens funn må ses i lys av at den halvparten som har svart kan være de mest interesserte eller de med best implementerte rutiner, og således gi resultater som gjenspeiler en praksis bedre enn gjennomsnittet.

English: Practice in Norwegian psychiatric and drug addiction clinics have been lacking routines for supporting their client’s children. The aim of the study was to describe to what extent recommendations in Circular IS-5/2006 “ Supporting children of parents suffering from mental illness or substance abuse” are implemented in practice. We performed a nationwide cross-sectional survey using questionnaires, including 35 questions closed and open. Answers given in the closed questions were coded using SPSS in the analysis. The open questions were answered as written text. The study population was all Norwegian district psychiatric centers, DPC [Distriktspsykiatrisk senter, DPS], represented by one respondent from each psychiatric outpatient clinic. Thirty eight out of 77 clinics in all responded, making the response rate 49.4 %. Our findings showed that there was a good foundation for implementing routines as many clinics have personnel with special responsibility for children as next of kin in the clinic and routines for identification and assessment of children. There seems to be a lesser degree of implemented routines regarding how information about children is handled with other relevant authorities. And also how the clients’ parental function is assessed. The circular can participate in influencing clinical practice as half of the respondents reported; however there doesn’t seem to be enough routines to ensure children optimal support in a practice with only partial established routines. Our findings must be seen in light of the fact that it might be the most interested respondents or those with the best implemented practice that answered. We have no knowledge regarding the half of the population who did not answer, and thereby give results that reflect a practice over the average.