Brukerkunnskap: en kvalitativ, eksplorerende undersøkelse om erfaringskonsulenters perspektiver på psykisk helsearbeid

Abstract

Norsk sammendrag: Bakgrunn og hensikt: Brukerkunnskap skal spille en likeverdig rolle i utforming av tjenester og praksis i psykisk helsevesenet, men til tross for innføring av lovpålagte brukerrettigheter opplever brukere liten reell brukermedvirkning på individnivå. Det er nødvendig at brukerkunnskapen bearbeides gjennom forskning slik den får en likeverdig stilling som grunnlag for den kunnskapsbasert praksis. Undersøkelsen søker å bidra til å gyldiggjøre brukerkunnskap for å bidra til å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for tverrfagligarbeid i psykisk helsefeltet. Denne studien er en undersøkelse av en gruppe erfaringskonsulenters perspektiv på psykisk lidelse. Hensikten med studien var å få en forståelse av hvilken forståelse og mening gruppen har av psykiske problemer, bedring, behandling og psykisk helsearbeid, og hvilke problemstillinger som er sentrale i psykisk helsearbeid for erfaringskonsulenter. Metode: Dataene ble samlet inn ved individuelle semi-strukturerte intervjuer med erfaringskonsulenter fra hele Norge (n=8) i perioden april til juni 2012. Data ble behandlet med systematisk tekstkondensering, som beskrevet av Malterud, og analysert ved hjelp av kvalitativ datastyrt innholdsanalyse (Malteud, 2011). Funn: Funnene ble organisert i tre kategorier (hver bestod av flere kodegrupper og subgrupper). Kategorien ”Utenfra perspektiver” beskriver kodegruppene ”En kritikk av sykdoms perspektivet” og ”Bakvendtland – Diagnoser, ikke diagnoseforeskrevet behandling”. Kategorien ”Innenfra perspektiv” består av kodegruppen ”Behov for hjelp” som beskriver meningsfull hjelp og behandling, og kodegruppen ”Recovery” som beskriver gruppens recoveryorienterte perspektiv. Kategorien ”Empowerment” består av kodegruppene ”Ny kunnskap” og ”Påvirkningskraft og selvbestemmelse” og beskriver aspekter ved brukermedvirkning. Konklusjon: Konklusjonen viser at informantene deler et sammensatt perspektiv, der et recoveryorientert perspektiv står i motsetning til en medisinsk forståelse av psykiske problemer. Implikasjoner for feltet: Brukermedvirkning må styrkes. Behandlere bør utvise varsomhet i farmakologisk behandling, en traumeforståelse bør vektlegges og nye recoveryorienterte behandlingstilbud bør utforskes. English abstract: Background and aim: Peer expertise is supposed to have equal say in establishing and providing mental health services. However, in spite of the introduction of laws protecting user rights, mental health service users have little real opportunity to participate in the decision making process at an individual level. It is necessary to process the user expertise through scientific research to achieve an equal position as a foundation for evidence based practise. The study contributes to validating peer expertise and making it available to interdisciplinary collaboration in the mental health field. This thesis is a study of the Mental Health Care Peer Worker Perspectives. The study aims to develop an insight into the understanding and opinions the group has of mental health problems, recovery, treatment, and mental health care, and the challenges peer workers find sentral to mental health care. Method: The data was collected through semi structured individual interviews with peer workers from Norway (n=8) during the period April through June, 2012. Data was processed with systematic text condensation as decribed by Malterud, and a data based qualitative content analysis (Malterud, 2011). Results: The findings were organized in three categories (each divided into code groups and sub groups). The category ”Outside perspective” describes the code groups ”A critique of the disease pespective” and ”Backwards land – Diagnosis, not diagnosis based treatment”. The category ”Inside perspective” holds the code group ”In need of help”, which describes meaningful help and treatment, and the code group ”Recovery” which describes the group’s recovery orientated perspective. The category ”Empowerment” holds the code groups ”New expertise” and ”Influence and self determination”, and describes aspects of user participation. Conclusion: The conclusion shows that the informants share a complex perspective, where a recovery orientated perspective is opposed to a medical understanding of mental health problems. Implications for the field: It is necessary to strengthen user participation. Service providers must exercise caution in pharmaceutical treatment, a trauma orientation should be given more weight, and recovery orientated services should be researched.