Fem minoritetsungdommers språk- og mediehverdag : ”at jeg en dag hadde våknet og ikke hadde hatt tilgang til NOEN som helst digitale medier da… Så ville jeg egentlig ikke våknet in the first place” (Amir, 18 år)

Abstract

Norsk: Formålet med denne oppgaven er å beskrive språk- og mediehverdagen til en gruppe minoritetsungdommer i Norge. I denne studien undersøker jeg hvilke språk minoritetsungdommene kan og bruker, hvilke digitale medier de har tilgang til og hva de bruker Internett til, og hvilket eller hvilke språk de bruker i forskjellige situasjoner på Internett og i digital kommunikasjon. Teoretiske tilnærminger til problemstillingen og forskningsspørsmålene inkluderer sosiolingvistiske emner som to- og flerspråklighet, domener og kodeveksling, i tillegg til litteratur som omhandler Norge som et flerkulturelt samfunn. Jeg har også valgt å gi en kort oversikt over både innvandring til Norge de siste 40–50 årene, samt en oversikt over utviklingen fra manuell til digital kommunikasjon. For å søke svar på problemstillingen og forskningsspørsmålene har jeg intervjuet fem voksne minoritetsungdommer i alderen 18 til ca 30 år. To av informantene ble rekruttert via en tredjeperson, de tre andre via Facebook. Intervjuene ble gjennomført via e-post og direktemeldingsprogrammet MSN. I forbindelse med valg av metode og medium for innsamling av data har jeg i metodekapitlet diskutert aktuell litteratur som handler om å bruke Internett og digital kommunikasjon som verktøy i kvalitativ forskning. Resultatene av undersøkelsen viser at den språklige situasjonen til minoritetsungdommene er sammensatt og mangfoldig, og at de i løpet av en vanlig dag bruker mange forskjellige medier. Analysen viser også at de bruker forskjellige språk alt etter hvilken situasjon de befinner seg i og hvem de snakker med. Informantene er også aktive brukere av ulike typer medier og digital kommunikasjon. I analysen valgte jeg å undersøke både innholdet i svarene til informantene og deres faktiske språkbruk da vi kommuniserte via e-post og MSN. Jeg kunne ikke finne noen eksempler på kodeveksling i e-postene, men det fantes enkelte eksempler på kodeveksling i intervjuene. Basert på Crystals (2006) fremstilling av muntlige og skriftlige trekk i ulike typer CMC var det en tendens blant informantene at kodeveksling skjedde i MSN, som er mer muntlig enn skriftlig. Analysen indikerer også at i tillegg til muntlige/skriftlige trekk, kan også kontekstuelle faktorer, som deltakerstruktur, deltakere, formål, emne, tone, aktivitet, normer og kode (Herring, 2007) være med på å påvirke språkvalg og hvordan man uttrykker seg på nettet.

English: The aim of this thesis is to describe and discuss which languages a group of young minority adults living in Norway use in their everyday life, which purposes the languages serve, as well as describing which media the young adults have access to and use on a daily basis. Language choice and language use in digital communication is also an important aspect of this thesis. Theoretical approaches include sociolinguistic subjects such as bi- and multilingualism, domains and code-switching, as well as literature concerning different aspects of Norway as a multi-cultural society. I have also chosen to give a brief outline of immigration to Norway during the last 40 – 50 years, as well as an outline of the development from manual to digital communication. My method of choice has been to conduct interview s with five young adults, aged18 to 30, with a minority background. Two of the respondents were recruited via a third person, while three of them were recruited via Facebook. The interviews were conducted through both e-mail and Windows Live Messenger (also known as MSN). Because I chose to recruit respondents and do the interviews via Internet and MSN, I have included some examples of literature which explore different aspects of using the Internet as a tool for gathering data in qualitative research. The results of the analysis show that the respondents’ language situations are complex and diverse and that they have access to and use different kinds of media throughout the day. The analysis also shows that the respondents use different languages in different situations both on- and offline. In my analysis, I chose to focus on both what the respondents told me about their use of different languages in digital communication, as well as how they expressed themselves in e-mail and in the interviews. I could not find any examples of code-switching in the e-mail correspondence between the respondents and myself, but there were some examples of code-switching in the interviews on MSN. This could indicate that code-switching is more likely to happen in types of Netspeak which according to Crystal (2006), have more spoken than written language criteria. My analysis indicates that, in addition to spoken/written language criteria, contextual/situational factors such as participation structure, participant characteristics, purpose, topic/theme, tone, activity, tone, norms and code (Herring, 2007) can also affect language choice and how one expresses oneself online.