| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler tilpasset opplæring. Begrepet tilpasset opplæring kan sies å være et politisk skapt begrep med en svakere teoretisk forankring. Teoridelen av denne masteravhandlingen er derfor viet en grundig gjennomgang av begrepet tilpasset opplæring, med mål om både å teoretisere og operasjonalisere fenomenet. Jeg har valgt en sosiokulturell innfallsvinkel og Vygotskys (1896-1934) teori om læring og utvikling er benyttet somteoretisk fundament. Vygotsky antok at forståelsen av et begrep ikke er mer enn det som kan uttrykkes med ord. Det betyr at utviklingen av begreper hos barn gjenspeiler deres kognitive forståelse. Sett ut fra et Vygotskyperspektiv blir arbeidet med begrepsutvikling derfor den mest essensielle siden ved opplæringen. I et sosiokulturelt perspektiv utvikles språk i en sosial sammenheng og sentrale personer i barnets omgivelser tillegges derfor en betydelig rolle. Foreldre, familie og andre jevnaldrende spiller en sentral rolle i utvikling av hverdagsbegreper, mens det i opplæringssammenheng er læreren som er denne sentrale personen og har det formelle ansvaret for elevenes faglige begrepsutvikling. I teorikapittelet kommer det frem hvordan læreren kan dra nytte av elevenes hverdagsbegreper i arbeidet med å bygge opp forståelse avvitenskapelig begreper. Problemstilingen til prosjektet er: På hvilke måter tilpasser en gitt lærer sine språklige formuleringer i undervisningen og i hvilken grad kan formidlingen betraktes som tilpasset opplæring i et Vygotskyperspektiv? For å svare på denne problemstillingen har jeg benyttet feltarbeid med en kombinasjon av strukturert og ustrukturert observasjon, som metode. Det ble benyttet strukturert observasjon med forhåndsdefinerte kategorier for å registrere ulike varianter av språklig formidling og ustrukturert observasjon for å få tak i informasjon av merkvalitativ art. Utvalget har bestått av kun en lærer. Observasjonene er foretatt i matematikktimene til hans sjetteklasse over en toukers periode. Fokuset har vært lærerens språklige formidling til samlet klasse, det som gjerne kalles kateterundervisning, noe som betyr at resultatene ikke sier noe om andre undervisningsformer. Resultatene viser at denne lærerens kateterundervisning i stor grad preges av dialog og dasærlig ulike former for spørsmålssekvenser. Materialet viser også en utstrakt bruk av læreboka som støtte i undervisningen og at begrepene som benyttes ofte er hentet herfra. Når det gjelder å vurdere i hvilken grad denne formidlingsformen kan betraktes som tilpasset opplæring eller ikke er ikke svaret like tydelig. En kan aldri si at en undervisning er tilstrekkelig tilpasset, fordi det alltid kan frembringes flere og bedre eksempler i arbeidet medå få alle elevene til å forstå. Materialet viser mange eksempler på hvordan læreren benytter ulike begreper til å forklare ett og samme fenomen, og det er mye som peker i retning god tilpasset opplæring. Resultatene viser imidlertid en noe ensidig bruk av boka som kontekstuell støtte og dermed blir den språklige mobiliseringer litt lite variert. | en |
