| dc.description.abstract | Norsk: Mål: Denne undersøkelsen formål er å identifisere prosesser som kan beskrive kvaliteten av dialogprosessen mellom lærer og elev. Den retter fokus mot kvalitative aspekter av dialogen hvor barns erfaringer blir verdsatt og på dialogens muligheter for læring og formativ vurdering. Formålet er å bidra til teori og metodologi om dialogen mellom lærer og elev innenfor et tilpasset opplæringsperspektiv.
Metodologi: Studien har hentet inspirasjon fra forskjellige områder, særlig fra klinisk psykologi og erfaringsfilosofi. Teoretisk lener den seg hovedsakelig på Schibbyes anerkjennende dialog og Viddals tilbakemeldingsdiskurser. Det empiriske materialet er innhentet gjennom deltakende observasjon ved to skoler. Kombinasjonen av metodens design og den analytiske tilnærmingen frembringer et deskriptivt materiale av prosesser på mikronivå.
Resultater: I studiens forsøk på å besvare problemstillingen, er dialogens sekvenser kategorisert i fire kontrasterende mønstre, som viser seg å sørge for kvalitativt forskjellige rom i dialogen. Disse er beskrevet som en anerkjennende- og en ikke-anerkjennende dialog og en læringsfremmende dialog og en læringsbegrensende monolog. De anerkjennende og læringsfremmende mønstrene er tolket som ivaretaende i forhold til elevens erfaringer og elevens læring. Som kontrast ser de ikke-anerkjennende og læringsbegrensede mønstrene ut til å innskrenke elevens mulighet til å komme i kontakt med og gyldiggjøre elevens erfaringer og fremme læring.
Konklusjon: Konseptet med gjensidig anerkjennelse viser seg å være fruktbar som et teoretisk verktøy for differensiering mellom dialoger som kan fremme og hemme elevens medvirkning og læring. Undersøkelsen indikerer at anerkjennelse og empati må knyttes til elevens læringsmål for å gi retning til læring. Funnene dokumenterer hvordan det er mulig å dissekere og analysere dialoger, og tilbyr konsepter som kan brukes som analytiske verktøy for tolkning av dialoger mellom elever og lærere.
English: Aims: This research aims at identifying processes which predispose the quality of the dialogue process between teacher and pupil. It focuses on qualitative aspects of the dialogues where children’s experience is validated and on the dialogue’s potentials for learning and formative assessment. The intention is to contribute to the theories and methodology about teacher- pupil dialogues within a perspective on adapted learning and formative assessment.
Methodology: The study is inspired from different fields, notably clinical psychology and experience philosophy. Theoretically it mainly leans on Schibbye’s appreciative dialogue and Viddal’s theory on feedback on learning. The empirical source material is based on participant observation at two schools. The combination of the data collection design and the analytical approach generates a source of descriptive material at micro-level processes.
Results: Trying to answer the research questions, the dialogue sequences are categorized under four contrasting patterns, which appear to provide qualitatively different dialogical space. These are described as an appreciative dialogue and a dialogue which promotes learning. These patterns are interpreted as validating pupil’s experiences and learning. In contrast the unappreciative dialogue and the limited monologue seem to constrict the pupil’s possibility to get in touch with their experiences and restrain their learning process. The analyses include some comparisons between dyads and within dyads.
Conclusions: The concept of mutual recognition proves fruitful as a theoretical tool for differentiating between dialogues which validate or invalidate children’s experience and promote learning. The study contributes with identifying relational modes which mediate recognition between pupil and teacher. It emphasizes that recognition must be understood as a process phenomenon, and describes individual differences and process changes within the interactions. The research indicates that recognition and empathy has to be connected to the pupil’s learning aims to give a direction for and promote learning. Within all dialogues there are more examples of limited patterns than including patterns. In terms of methodology the findings prove how it is possible to discern and analyze dialogues, and offer concepts which can be used as analytical tools for the interpretation of dialogues between pupils and teachers. | en |
