Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarstad, Toril
dc.date.accessioned2011-08-31T11:23:32Z
dc.date.available2011-08-31T11:23:32Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132710
dc.descriptionMastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2011.en_US
dc.description.abstractNorsk: Studien evaluerer klasseromstilpasning av Fokus – språklydsanger med oppgaver, opprinnelig utviklet innen spesialpedagogikken. Skjelfjords, Nyborgs og Frosts metoder er koblet sammen og tilsatt kreative læremidler som språklydhus, artikulasjonssymboler og språklydsanger med illustrasjoner. Lange lesestykker og papir- og PC-oppgaver til sanger med skriftsymboler er også utarbeidet. Barns utvikling mht. fonem-grafem-kobling, lesing og staving er undersøkt. Markeringssystemet knyttet til stumme og vikarierende bokstaver i lesestykkene er vurdert. En klasse som ble fulgt gjennom første og andre skoleår, hadde usedvanlig mange barn med potensielle hindringer for læring. Alle barna som benyttet Fokus gjennom begge årene, utviklet gode lese- og staveferdigheter, og ingen ble hengende etter. Barna hadde koblet artikulatoriske symboler til bokstaver i stor grad, og framviste gode bokstavkunnskaper og sammenlesningsteknikk. Det ser ut til at klassen har fått en godt tilpasset opplæring. Ved å inkorporere stumme bokstaver med understrek og vikarbokstaver med feite typer, skulle barna få mye leseerfaring med ikke-fonetiske ord, uten å bli stående fast. Deltagende og systematisk observasjon av leseatferd indikerer at markeringssystemet fungerer etter intensjonen: Barna ser bort fra de fleste stumme bokstaver, og de avkoder oftest feite bokstaver korrekt. Som avkodingsstøtte ser derfor systemet ut til å fungere tilfredsstillende. Ivar Bråtens teorier gav støtet til undersøkelsens andre del, der en har forsket på markeringssystemets mulige negative innvirkning på avansert staving. Forsøksklassen og en kontrollgruppe ble satt til å stave ikke-fonetiske høyfrekvente ord. Seks av forsøkselevene ble også bedt om å beskrive sine stavingsstrategier. Forsøkselevene skårte høyere på oppgaven enn kontrollelevene, og de gjorde langt færre ukonvensjonelle stavingsforsøk. Funnene tyder på at markeringssystemet ikke har hatt den fryktede negative innvirkningen på staving. Det kan isteden se ut som om systemet har framskyndt utviklingen av ikke-fonetisk staving. En kollektivt svak klasse prøvde ut Fokus andre semester i tredjeklasse. De fleste av de 14 svake leserne bedret ferdighetene mye. Dette viser seg på utfallet av Ordkjedetesten og Carlstens leseprøve som ble benyttet høst og vår. 13 svake lesere økte lesetempoet med 58 ord i gjennomsnitt, og de hadde 54 prosent framgang på Carlsten-diktaten. 13 av 19 elever utviklet seg fortere enn det som er en forventet utviklingstakt i forhold til normeringsgruppa på Ordkjedetesten, som er normert for høst og vår. Barnas fonem-grafem-kobling mht. bokstavløse lyder bedret seg i tillegg mye. De fem ortografiske leserne leste 119 ord mer per minutt, men det er vanskelig å si hva som skyldes tiltaket. De tre svakeste leserne gjorde mindre framskritt enn øvrige, og hadde trengt et mer intensivt tiltak enn man fikk til med én lærer.en_US
dc.description.abstractEnglish: The present study evaluates classroom-application of Focus – phoneme songs with tasks, originally developed for special educational use. The methods of Frost, Skjelfjord and Nyborg have been combined, and speech sound houses, articulation symbols and songs with illustrations were added. Long texts and paper- and PC- based tasks related to phonics in the songs are also included. Pupils’ progress in phonics, reading and spelling has been examined. A new marking system, related to silent and substitute letters in the texts, has also been evaluated. One class was followed through first and second grade. There were several children with potential learning impediments. All pupils who used the program for two years developed good reading and spelling skills. No child was left behind. The children were able to build connections between articulation symbols and letters to a great extent. It seems like the methods have been adequately adapted to fit the diverse learning needs in the class. By including underlined silent letters and substitute bold letters, the children were meant to receive sufficient reading experience with non-phonetic words, without difficulties. Observation of reading behavior indicates that the marking system is working according to its purpose: Children ignore most underlined, silent letters, and they read bold, substitute letters correctly in most cases. As a decoding support, the system seems to work satisfactorily. Ivar Bråten’s theories gave rise to the second part of the study, where the marking system’s possible negative impact on advanced spelling development was explored. The second graders and a control group were asked to spell non-phonetic high frequent words. Six Focus pupils were also asked to describe their spelling strategies. The Focus pupils scored higher on the spelling task than the controls, and they made substantially fewer unconventional spelling errors. The findings suggest that negative consequences of the marking system are unlikely; it seems rather that the system accelerates advanced spelling development. A collectively weak class tried out Focus during the second third grade semester. Most of the 14 poor readers improved their skills considerably, as shown by the results on standardized tests. 13 poor readers increased their reading speed on Carlsten’s test with 58 words per minute on average, and they showed 54 percent improvement with the dictation. 13 out of 19 pupils showed a faster development than the norming group on the “Ordkjedetesten”. The children’s phonic skills regarding digraphs improved considerably. The five orthographic readers read 119 words more per minute, but one cannot say how much this is due to the intervention. The three weakest readers responded less to the intervention than others, and showed a need for more intensive instruction than could be given through a single teacher.
dc.language.isonoben_US
dc.subjectMITOen_US
dc.subjectspesialpedagogikken_US
dc.subjecttilpasset opplæringen_US
dc.subjectbarnen_US
dc.subjectspråken_US
dc.subjectspråklyderen_US
dc.subjectSkjelfjord
dc.subjectNyborg
dc.subjectFrost
dc.subjectFokus
dc.subjectspråklydsanger med oppgaver
dc.subjectbegynneropplæring
dc.subjectleseopplæring
dc.subjectskriveopplæring
dc.subjectlesemetodikk
dc.subjectklasseromstilpasning
dc.subjecthelhetslesemetode
dc.subjectfonologisk tilnærming
dc.subjectartikulasjonsbevissthetstrening
dc.subjectartikulasjonssymboler
dc.subjectspråklydhus
dc.subjectPhonics
dc.subjectfonetikk
dc.subjectparassosiasjonslæring
dc.subjectPAL
dc.subjectkomplekse grafemer
dc.subjectbokstavgrupper
dc.subjectleseferdighet
dc.subjectstaveferdighet
dc.subjectbarnetrinnet
dc.subjectanalytisk metode
dc.subjectsyntetiske metoder
dc.titleSkriftspråklig ferdighetstilegnelse i begynneropplæringen: Evaluering av forsøk med Fokus-metodikken – i lys av prinsippet tilpasset opplæringen_US
dc.title.alternativeLiteracy skills acquisition at the elementary stage: Evaluation of the Focus methodology – in light of the adaptive education principle
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.source.pagenumber175en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel