Beitingens påvirkning på beiteplanter : litteraturstudie

Abstract

Beiting i vekstsesongen er viktig for drøvtyggerproduksjonen i Norge, og det har en del sammenheng med topografiske grunner. Grunner som også vanskeliggjør fornying av plantedekket. Derfor er vi tjent med å ha beiter som er produktive over år, uten at ugress tar over. Det er derfor interessant å se nærmere på samspillet mellom beitedyr og beiteplanter. Gjennom dette litteraturstudiet er det samlet kunnskap om hvordan beitingen påvirker beiteplantene, og hvordan produksjonen kan opprettholdes over tid. Det er basert på norsk og utenlandsk litteratur. Studiet begynner med å ta for seg hvordan aktiviteten til beitedyrene virker. Beitedyrene påvirker plantene med avbeiting, tråkk og gjødsel. Avbeiting har som regel mest betydning. Det er forskjell på beitemåten til de forskjellige husdyrene, med blant annet ulik selektivitet. Hvilke beitetype det er snakk om har også betydning. Oppgaven begrenser seg til innmarksbeite. Beiteplantene på innmark domineres av flerårige gress og belgvekster. Det kan være både naturlige og sådde arter. Beiteplantene trenger energi og den får de gjennom fotosyntesen. Den prosessen foregår i blad og grønne plantedeler. Bladarealet har derfor stor betydning for produksjonen til beiteplantene. Energien lagres som karbohydratreserver i plantene, spesielt i nedre del. Karbohydratreservene dekker energibehovet til gjenvekst etter beiting, når det er lite blad. Reservene er også viktig om vinteren og vekststarten om våren. Reservene må få tid til å bygges opp igjen mellom beitingene av en plante, for at den ikke skal svekkes. Energien brukes til vekst hos beiteplantene, som skjer ut fra forskjellige meristemer. Et av de er det apikale meristemet, eller vekstpunktet. Når det beites vekk må nye skudd brytes fra knopper ved skuddets basis. Vekstpunktet er nært bakken, og beskyttet mot beiting, så lenge planten er i vegetativt fase. Da er også gjenveksten etter beiting raskest. Senere, i reproduktiv fase, er planten større og vekstpunktet hevet. Det må også nevnes at rotutviklingen har nær sammenheng med hvor belastet de grønne plantedelene er. Den har igjen betydning for styrken til beiteplanten. Veksten i beitet varierer gjennom sesongen. Den er størst på forsommeren og synker utover sesongen. Om høsten lagres reserver, samt at det dannes knopper. Tilstrekkelig energi er kritisk for beiteplantene i denne tiden. Følgelig kan for sterk beiting på dette tidspunktet svekke plantene. Beitingen medfører en gjentatt syklus med vekst og beiting. For å oppnå optimal produksjon må vekstpotensialet utnyttes samtidig som plantene ikke må tømmes for energi. Et sted mellom den vegetative fasen, med rask gjenvekst og strekningsfasen, med størst produksjon, burde man finne optimalområdet. Beitingen kan også medføre ulike konsekvenser for forskjellige planter. På grunn av at beitedyrene kan være selektive og på grunn av forskjeller mellom beiteplantene, kan beiting medføre en endring i botanisk sammensetning i beitet. Plantene kan være mer eller mindre motstandsdyktig mot beiting, ved at de tåler eller unngå beiting. I praktisk beitebruk kan man forsøke å motvirke de ugunstige påvirkningene beitingen kan medføre på plantebestandet. I tillegg til dyrenes behov må man også ta hensyn til plantenes behov. Det kan skilles mellom kontinuerlig beiting og skiftebeiting. Skiftebeiting gir mer styringsmuligheter. Samspillet mellom beitedyr og beiteplanter er komplekst. Med kunnskap om spesifikke egenskaper ved både plantertartene i beitet og dyrene som beiter der, kan det være mulig å tilpasse beitingen slik at produksjonen på arealene opprettholdes over tid.

Grazing during the growing season is important for ruminant production in Norway, and it is much related to topographical reasons. Reasons which also make the renewal of plant cover difficult. Because of that, we benefit from having pastures that are productive over years, without weeds taking over. It is therefore interesting to examine the interaction between grazing animals and pasture plants. Through this literature study knowledge is collected on how grazing affects pasture plants, and how production can be maintained over time. It is based on Norwegian and international literature. The study begins with an insight at how the activity of grazing animals works. Grazing animals influence the plants by defoliation, trampling and manure. Defoliation usually is most important. There are differences in grazing behavior between different animals, which includes selectivity of plants. Type of pasture land is also important. This study is excluding rangeland. Pasture plants is dominated by grasses and leguminous plants, both natural and cultivated species. Pasture plants need energy, which is supplied by photosynthesis, a process taken place in leaves and other green parts of plants. Leaf area is therefore very important for the production of pasture plants. Energy is stored as carbohydrate reserves in plants, especially in the lower plant part. Carbohydrate reserves cover the energy needs of regrowth after grazing, when little leaf area left. The reserves are also important to survive the winter and for growth during spring. Rebuilding of the carbohydrate reserves has to be given time between the grazing of a plant, which otherwise becomes weakened. Pasture plants need energy and the energy is supplied by the photosynthesis. That process takes place in the leafs and green parts of plants. Leaf area is therefore very important for the production of pasture plants. Energy is stored as carbohydrate reserves in plants, especially in the lower part. Carbohydrate reserves cover the energy needs of regrowth after grazing, when there is little leaf area. Reserves are also important in winter and spring growth. Reserves must be given time to rebuild before between grazing of a plant, so it does not become weakened. Growth of pasture plants occurs at different meristems. One of them is the apex meristem, the growth point. When the growth point is removed, new tillers will sprout from buds at tiller basis. When the plant is in its vegetative phase the growth point is close to the ground, thus protected from grazing. At this time the regrowth after grazing is fastest. The grazing involves repeating cycles of growth and grazing. To achieve optimum production, we want the growth potential to be utilized without letting plants be depleted of energy. Somewhere between the vegetative phase of rapid regrowth and elevating phase, with the greatest production, one should find the optimum. The grazing involves a repeating cycle of growth and grazing. To achieve optimum production, we want the growth potential to be utilized without let plants be emptied of energy. Somewhere between the vegetative phase of rapid regrowth and elevating phase, with the greatest production, one should find the optimum area. The grazing may also lead to different consequences for different plants. Because the grazing animals may be selective, and because of differences exist between pasture plant species, grazing can result in a change in the flora composition of pastures. The plants may be more or less resistant to grazing by either tolerance or avoiding of grazing. In practical use of grazing one has possibilities to counteract the adverse impacts grazing can have on plant populations. It is necessary to take into account not only the needs of the grazing animals, but also the plant needs. We can distinguish between continuous grazing and rotational grazing. Rotational grazing provides more management options. The interaction between grazing animals and pasture plants is complex. With knowledge of the specific characteristics of the plant species in the pasture and the animals that graze it, it may be possible to adapt the grazing so that production is maintained over time.