dc.contributor.author | Grøtterud, Petter Marlow | |
dc.date.accessioned | 2012-11-01T08:24:58Z | |
dc.date.available | 2012-11-01T08:24:58Z | |
dc.date.issued | 2012 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/133025 | |
dc.description | Bachelor i musikkproduksjon, 2012 | no_NO |
dc.description.abstract | I
denne
oppgaven
forklarer
jeg
hvorfor
streamingmodellen
vi
har
i
Norge
i
dag
gjør
det
vanskelig
for
enkeltaktører
i
musikkbransjen
å
tjene
penger.
Det
lønner
seg
ikke
for
de
små,
uavhengige
selskapene
og
artistene,
fordi
folk
flest
streamer
mest
internasjonale
hits
og
mainstreammusikk.
Det
oppstår
en
”Superstar-‐effekt
”
.
Dette
favoriserer
de
multinasjonale
plateselskapene
som
sitter
på
disse
store
internasjonale
artistene,
og
hindrer
igjen
utviklingen
av
norsk
musikk.
Det
blir
rett
og
slett
for
vanskelig
å
få
igjen
penger
man
satser
på
innspillinger
av
norske
artister.
Ved
å
analysere
streamingmodellen
vi
har
i
dag
som
et
økosystem
kom
jeg
frem
til
at
modellen
ikke
er
bærekraftig
for
musikkbransjen.
Det
er
ikke
nok
stabilitet,
den
økonomiske
fordelingen
er
skeiv
og
modellen
sikrer
heller
ikke
nok
rekruttering
av
”morgendagens
stjerner”.
Blir
dette
grunnlaget
borte
har
bransjen
ikke
noe
å
leve
av
i
morgen.
Dette
handler
ikke
om
”for
eller
imot”
streaming,
men
at
vi
trenger
en
justering
av
modellen
vi
har
i
dag,
og
tenke
løsningsorientert.
Kanskje
må
det
lovendringer
til
for
å
favorisere
norsk
musikk
på
bekostning
av
internasjonalt
repertoar?
Det
handler
uansett
om
en
mer
rettferdig
måte
å
fordele
inntektene
fra
streaming
på.
Først
da
vil
vi
få
en
sunn,
stabil
og
bærekraftig
musikkbransje
i
positiv
utvikling. | no_NO |
dc.description.abstract | Engelsk sammendrag (abstract):In
this
thesis
I
am
trying
to
explain
why
the
streaming
model
we
have
in
Norway
today
makes
it
difficult
for
the
streaming
services
to
make
profit.
The
major
record
companies
earn
quite
a
big
chunk
of
money
on
this,
mainly
because
of
revenue
from
their
enormous
catalouge
of
artists.
On
the
other
hand
do
numerous
Norwegian
Indie
labels
and
artists
struggle
more
than
ever
to
keep
their
head
above
water.
The
reason
is
that
Norway
is
such
a
small
market
to
make
revenue
on
streaming
alone,
left
aside
developing
new
talent.
Artists
and
rightholders
are
also
getting
small
bits
from
the
streaming
of
their
music.
They
are
getting
cents
what
used
to
be
dollars
compared
to
the
physical
cd-‐sales
driven
economy
before.
The
streamingmodel
is
not
a
sustainable
economic
model
for
the
music
business
in
Norway
today.
Most
people
tends
to
stream
international
best-‐sellers,
and
that
favours
the
major
labels.
It`s
a
fact
that
streaming
is
driven
by
the
”Superstar
effect”.
Norwegian
record
labels
now
hardly
risks
money
on
new
talent
and
releasing
new
music
other
than
mainstream
anymore.
What
can
the
be
done
to
change
this
skew
system?
Some
say
legal
actions,
to
favorize
Norwegian
catalouge
on
behalf
of
international
music.
This
debate
should
not
be
just
pro
or
con
streaming,
but
the
main
goal
for
the
Norwegian
music
business
should
be
to
make
sure
how
to
split
the
share
in
a
fair
way.
Only
then
we
can
keep
the
music
business
stabile
and
sustainable. | |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.subject | streaming | no_NO |
dc.subject | musikk | no_NO |
dc.subject | musikkbransjen | no_NO |
dc.subject | inntekter | no_NO |
dc.subject | Wimp | no_NO |
dc.subject | plateselskaper | no_NO |
dc.subject | internasjonale artister | no_NO |
dc.subject | bæreevne | no_NO |
dc.subject | økonomi | no_NO |
dc.subject | utvikling | no_NO |
dc.subject | økonomisk økosystem | |
dc.title | Er streaming en bærekraftig modell for norsk musikkbransje? : En analyse av streamingmodellen som økonomisk økosystem | no_NO |
dc.title.alternative | Is
streaming
a
sustainable
model
for
the
Norwegian
music
business? : An
analysis
of
music
streaming
as
an
economic
ecosystem. | |
dc.type | Bachelor thesis | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humanities: 000::Musicology: 110 | no_NO |
dc.source.pagenumber | 39 s. | no_NO |