Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKveseth, Ole Harald Løvenskiold
dc.date.accessioned2013-07-30T07:24:20Z
dc.date.available2013-07-30T07:24:20Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133083
dc.descriptionBachelor i skogbruk. Evenstad 2013no_NO
dc.description.abstractØkonomiske diskusjoner rundt skogskjøtsel er viktige for å sikre at en langsiktig næring følger endringer i rammene rundt virksomheten. I deler av skogbruket har spørsmålet rundt planting av granskog kontra naturlig forynget lauvskog blitt et tema. En økonomisk vurdering av inntektspotensial, markedsendringer og risikoaspekter er svært sammensatt. I denne studien har jeg imidlertid valgt ut de variablene jeg mener har størst betydning for avveiningen som skogeier står overfor i valget mellom å satse på bjørk (Betula sp.) eller gran (Picea abies). Hovedproblemstillingen i oppgaven er å finne ut hvordan forholdet målt i netto avkastning er mellom gran og bjørk på ulike boniteter. Jeg har også testet hvordan lønnsomheten blir påvirket av foredlet plantemateriale, volum- vs. kvalitetsproduksjon, prisendringer, massevirkeandel og endret omløpstid. Dette for å utbedre forutsetningene og robustheten på den anvendte metoden. For å kunne sammenligne økonomien knyttet til bjørk og gran best mulig laget jeg en modell i Microsoft Excel. Denne inneholder alle inngrep som skal gjøres i skogen, samt viktige parametere som volum, skatt og skogfond. Ut fra dette blir det beregnet en nåverdi i år 0. Fra modellen avledes en tabell som viser ulike nåverdier med forskjellige rentekrav. Dagens gjennomsnittspriser og standard volumtall gjør bjørk mest lønnsom på alle boniteter i min analyse. I dagens skogbruk vil de fleste bruke foredla plantemateriale av gran og da blir disse forskjellene mindre. Med stadig bedre plantemateriale, og dermed kortere omløpstid, vil nok gran fortsatt være det treslaget flest vil satse på. Likevel vil det, ved riktig skjøtsel av gode bjørkebestand slik at man kommer høyt på prislista for sagtømmer, være vanskelig for gran å konkurrere med bjørk på ren lønnsomhet. Dette kan bli ytterligere forsterket på områder der sagtømmerandelen for gran blir mindre, som for eksempel råtebefengte områder. På lavere boniteter er omløpstiden på gran så lang at det krever betydelig tilvekstøkning for å kunne overgå avkastningen fra vedproduksjon av bjørk. Det store usikkerhetsmomentet er markedet. Hvis ikke etterspørselen er der, blir prisen deretter. En av utfordringene er at aktørene i verdikjeden ikke kjenner egenskapene til andre treslag enn gran og furu (Pinus sylvestris). For at det skal nå frem må bjørk, og lauvtrær generelt, markedsføres slik at forbrukerne forstår hvilke egenskaper og bruksområder de ulike treslagene er egnet for.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectbjørkno_NO
dc.subjectgranno_NO
dc.subjectøkonomino_NO
dc.titleBjørk som alternativ til gran : en økonomisk analyseno_NO
dc.typeBachelor thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Forestry: 915no_NO
dc.source.pagenumber35 s.no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel