Isolert fra livet?

Abstract

Hensikt med oppgaven og valg av tema: Denne oppgaven er en avsluttende oppgave i sykepleie ved Høgskolen i Hedmark. Gjennom oppgaven skal vi fordype oss i et av tre gitte temaer. Vi har da valgt temaet forebygging av smitte i somatiske sykehus. Den ytterste form for forebygging av smitte i somatiske sykehus er å plassere en person i isolat, og spesielt sårbart i denne sammenheng er barn. Vi har derfor valgt å vinkle oppgaven inn mot smittetiltaket isolasjon. Vi vurderte isolasjon av barn som en interessant utfordring for sykepleiere. Ved behandling av leukemi er det ikke uvanlig at barn må gå gjennom stamcelletransplantasjon. Det følger da en isolasjonsperiode for å forebygge smitte hos barnet da det har betydelig svekket immunforsvar. Det virket spennende å sette seg inn i hvordan barnet opplever dette smittetiltaket, og hvilke muligheter sykepleier har til å forbedre opplevelsen for barn i isolat. Presentasjon og avgrensing av problemstilling: Vi har altså i denne oppgaven valgt å sette oss inn sykepleiers rolle i forhold til hvordan barn med akutt lymfatisk leukemi opplever isolasjonstiden som påfølger en stamcelletransplantasjon. Håp og mestring er sentrale begreper i det å utføre sykepleie og vi valgte derfor problemstillingen: Hvordan kan en sykepleier hjelpe barn med akutt lymfatisk leukemi å mestre samt opprettholde håp på isolat etter stamcelletransplantasjon? Vi har valgt å bruke Dorothea Orems teori om sykepleie som ramme for oppgaven. Vi mener utfordringene barnet møter under isolasjonsperioden kan vises gjennom å sette konsekvensene av isolasjon og sykdom opp mot hennes teori om egenomsorgsbehov. Gjennom å bruke Orem som ramme får vi belyst sykepleiers rolle i forhold til utfordringer barnet møter. Vi har i oppgaven tatt utgangspunkt i at de fysiske egenomsorgsbehovene som Orem beskriver allerede er dekket i best mulig grad. Oppgaven handler om pasientopplevelsen av et smittetiltak samt hvordan sykepleieren kan gjøre denne opplevelsen best mulig. Vi skriver derfor ikke om prosedyrer og tiltak i forhold til smitte på isolat. Vi beskriver derimot isolatet i seg selv og smittetiltak som påvirker pasientens opplevelse. Sykepleie til barn vil avhenge av barnets utviklingstrinn. Vi har derfor avgrenset oppgaven til barn mellom 12 og 15 år Vi har valgt å ikke ta med kulturelle aspekter hva angår sykepleien. Barnets opplevelse av isolasjonen vil i stor grad avhenge av hvordan foreldre og pårørende håndterer situasjonen. Likevel velger vi, grunnet oppgavens omfang, ikke å gå inn på hvordan sykepleier kan bedre opplevelsen for foreldre. Vi nevner derimot foreldrenes rolle som en viktig faktor i barnets opplevelse. Avgrensingen innebærer at oppgaven vil vise hvordan isolasjonen hemmer barnets sosiale deltakelse og påvirker dets selvbilde. Disse faktorene vil igjen påvirke barnets håp og mestring. Når vi snakker om barnets opplevelse av isolasjon vil begrepet livskvalitet kunne være aktuelt. Vi har valgt å velge bort dette begrepet da omganget på oppgaven ville blitt for stort. Dette er også grunnen til at vi ikke velger å gå inn på angst og depresjon som konsekvenser av isolasjon. Det finnes ulike typer leukemi, men vi har valgt å skrive om akutt lymfatisk leukemi da dette er den typen leukemi som rammer flest barn.