| dc.description.abstract | Problemstilling: Vil hjemmeboende personer med demensdiagnose bli en utsatt gruppe etter samhandlingsreformen? Avgrensning: Ut i fra problemstillingen vi har valgt oss må vi foreta noen avgrensninger.
Det finnes ulike former for demens. Disse er: Alzheimers type, Vaskulær demens, Demens med Lewi-legeme, Frontotemporal demens og sekundære demenstilstander (Engedal, 2000). Vi har valgt ikke å gå inn på noen spesiell type demenstilstander, men konsentrerer oss om pasienter med demens generelt. I casen om Inga blir flere omsorgsbehov nevnt. Hovedfokuset vårt blir i den grad det er mulig å skape trygghet for Inga. Pårørende er i en stor grad en viktig ressurs, men på grunn av oppgavens begrensende antall ord har vi valgt ikke å trekke dette inn i oppgaven. Dette gjelder også den medisinske delen til denne pasientgruppen. Vi vet at individuell plan er et viktig redskap som kan benyttes. Dette er et virkemiddel for å følge opp ulike tiltak, tjenester og behandling. Vi har ikke gått inn på dette i oppgaven. I teoridelen har vi skrevet litt om de kritisk syke. Vi har dratt med dette videre i drøftingsdelen for å se om disse pasientgruppene vil ta mye av ressursen til hjemmetjenesten, og hva dette vil ha å si for Inga. Vi velger å ha fokus på hjemmeboende demente i kommunehelsetjenesten og hvilke følger samhandlingsreformen kan ha for disse pasientene/brukerne. Vi ønsker videre å se på viktigheten av å bedre samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten (spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten). Da vi ut i fra egen erfaring kan se at bemanningssituasjon og kompetansenivået i hjemmetjenesten kan være mangelfullt, vil dette sammen med tidsrammene rundt hver bruker kunne by på problemer til pasienter med demens. Det finnes i dag ulike tilbud til denne pasientgruppen, og vi vil se på hvilke fordeler og ulemper dette vil kunne medføre. | no_NO |
