| dc.description.abstract | Innledning:Tema for denne oppgaven vil være vår rolle som sykepleiere hos pasienter i henhold til krise, håp og mestring, etter at de har fått stilt en kreftdiagnose. Bakgrunn for å skrive oppgaven - Samfunnsmessig perspektiv
I 2010 fikk 28271 personer stilt en kreftdiagnose i Norge (Kreftregisteret, 2012). Ut i fra statistikk og faglitteratur kommer det frem at antall krefttilfeller øker, at kreft er noe man kan få i alle aldere og at det kan ramme alle deler av kroppen. En av årsakene til at antall krefttilfeller øker i Norge, er den høye gjennomsnittsalderen og økt befolkningsvekst (Bertelsen, Hornslien & Thoresen, 2011; Kreftregisteret, 2011; Kreftregisteret, 2012). I følge Kreftregisteret (2012) døde 11036 personer i Norge av kreft i 2010. På verdensbasis døde 7,6 millioner mennesker av kreft i 2008, i følge World Health Organization (Bode, 2013).
I hverdagen er kreft et mye omtalt tema, og man blir stadig gjort oppmerksom på risikofaktorer og får kreftinformasjon fra forskjellige hold. Skremselspropaganda på TV, på tobakkprodukter og i media blir stadig mer brukt for å gjøre befolkningen oppmerksom på hva som skjer med kroppen ved ulike kreftdiagnoser. Kreftforeningen har to store årlige kampanjer som retter oppmerksomheten mot kreft og samler inn penger til kreftforskning (Kreftforeningen, 2011). I ”Krafttak mot kreft” og ”Rosa sløyfe-aksjonen”, jobbes det aktivt for å spre informasjon, øke kunnskapen om kreft og vise støtte til kreftrammede (Kreftforeningen/Brystkreftforeningen, s.a.). Til sammen ga kreftforeningen i 2011 185,4 millioner kroner til kreftforskning ved norske sykehus, universiteter og andre forskningsinstitusjoner (Kreftforeningen, 2011). Til sammenlikning ga de i 2010 139,7 millioner. Disse tallene viser at både satsningsnivået og støtten øker (Kreftforeningen, 2010).
Dette er med på å belyse hvor stor del av befolkningen som rammes av en kreftdiagnose i løpet av livet, får frem risikofaktorer og er med på å gjøre befolkingen oppmerksom på hvor aktuell kreftdiagnosen er i dagens samfunn. Samtidig er det en side som ikke belyses like ofte, nemlig det at bak hver kreftdiagnose kan det skjule seg mye lidelse. Dette kan oppleves som en svært vanskelig og håpløs situasjon for den rammede. En kreftdiagnose vil i de fleste tilfeller utløse en traumatisk krise hos personen.
Side 6 av 50
Det mennesket som opplever en traumatisk krise, føler seg ute av stand til å ha kontroll over sin egen situasjon. Alle mennesker opplever en traumatisk krise forskjellig, og på hver sin unike måte. Det er derfor viktig som sykepleier å ha kunnskap om de ulike krisefasene pasienten gjennomgår, slik at vi skal kunne bidra til at hver enkelt pasient kan føle forståelse for sin diagnose og mestring rundt sin nye situasjon (Kvåle, 2002). Når kreftpasienter opplever håp rundt sin diagnose og situasjon skaper dette økt livskvalitet og gir mot til mestring. I følge en studie gjort av Rustøen og Schjølberg (2000), der ca. 200 norske sykepleiere i kreftomsorgen har kartlagt hvilke kunnskapsområder som er ønskelig å få mer forskning rundt, ble livskvalitet trukket frem som det viktigste. Årsaken til at nettopp håp og livskvalitet er så viktig er at erfaringen og opplevelsen av en traumatisk krise er noe som kan følge en kreftpasient gjennom hele livet. Derfor er det viktig at sykepleieren som skal være en støtte gjennom krisen og behandlingsperioden, klarer å anvende sin kunnskap for å rette pasientens oppmerksomhet mot livskvalitet og mestring (Rustøen, 2006). | no_NO |
