Rekruttering av osp(Populus tremula) på en brannflate i et borealt skogøkosystem med høy tetthet av elg (Alces alces)

Abstract

Norsk: Osp (Populus tremula) er en nøkkelart i den boreale barskogen. Den er habitat for mange arter og beiteplante for andre. Som økologisk nisje er osp en pionerart som er spesialisert på raskt å etablere seg etter en forstyrrelse. Skogbrann var opprinnelig den hyppigste forstyrrelsen i det boreale økosystemet, men har nå blitt sjeldnere som et resultat av moderne brannberedskap. En historisk høy bestand av elg (Alces alces) gir et høyt beitepress lokalt på osp som er en viktig beiteplante for elgen. Dette sammen med nedgang i store skogbranner kan gi endrede forutsetninger for ospas rekruttering og overlevelse Med relativt rask ungdomsvekst er allikevel tiden i beitehøyde kort. Med dette studiet har jeg forsøkt å beskrive utbredelse, rekruttering og bestandsstruktur av osp i en typisk sør-boreal skogtype. Studieområdet er en 60 år gammel brannflate i Østerdalen i sør-østlige Norge. Her står det i dag en furu (Pinus sylvestris) dominert sørboreal skogtype i senere suksesjoner etter skogbrann. Det ble innhentet data i to feltarbeids perioder. Det ble gjort en skitakst i mars 2010 for lokalisering av samtlige osper og det ble gjort registreringer av et utvalg av disse den samme høst. Estimering av tetthet av småosper ble gjort med Distance Sampling. Jeg fant at ospepopulasjonen på denne brannflata bestod av en generasjon voksne individer forynget i årene etter brannen og en generasjon 4-6 år gamle småosper under beitehøyde. Det fantes ingen i mellom. Gamle beitetakster fra 1969 beskrev stort oppslag av osp i beitehøyde den gang. I dag ser det her ut til at de voksne ospene står igjen på særlig vegetasjonstypen (A6) Knausskog. De unge småospene finnes mer spredt uavhengig av vegetasjonstype.

English: Aspen (Populus tremula) is a key species in boreal forest. It is a habitat for many species and browsing plant for others. As the ecological niche aspen is a pioneer species that specializes in quickly establishing itself after a disturbance. Wildfire was originally the most frequent disturbance in boreal ecosystems, but has now become less frequent as a result of modern fire preparedness. A historically high population of Moose (Alces alces) provides a high browsing pressure locally on aspen were is an important browsing plant for moose. This together with the decline in large forest fires could result in changed conditions for survival and recruitments of aspen. Still, aspens have a relatively fast growth rate in the first years and don’t stay long in browsing size. With this study, i have tried to describe a population of aspen in a typical southern boreal forest type. The study area is a 60-year-old fire surface in Østerdalen in the South-Eastern Norway. Today it is a Scots pine (Pinus sylvestris) dominated south boreal forest in later successions after a forest fire. The data were obtained in two fieldwork periods. It was made a ski-census in March 2010 for the localization of all aspens and registrations of a sample of these the same autumn. Estimation of the density of the young aspens was done with Distance Sampling after a line census. I found that the aspen population of this fire surface consisted of a generation of older individuals recruited in the years after the fire, and a generation of 4-6 years old young aspens under browsing height. There was no one in-between. Old browsing studies from the same area in 1969 described a large number of aspen in browsing height at the time. Today it seems that the adult’s aspen are left especially on vegetation type (A6) Cragforest. The young aspens are more spread out regardless of vegetation types.