Ulv i Skandinavia : statusrapport for vinteren 2002-2003

Abstract

Norsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2002-03 var å utrede antall og utbredelse av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har det vært endringer i organisering, koordinering og kvalitetssikring av ulveregistreringene, men Viltskadecenter ved Grimsö forskningsstasjon har som tidligere på vegne av forvaltningen hatt i oppdrag å evaluere og sammenstille resultatene fra svensk bestandsovervåking av ulv. I Norge har Høgskolen i Hedmark som tidligere hatt ansvaret for å koordinere og kvalitetssikre kartleggingen av stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr (NINA). Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulveflokker i hele Fennoskandia. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra länsstyrelser/fylkesmenn, jegerforbundene i de respektive land, Svenska Rovdjursföreningen og direkte fra tilfeldige observatører eller ved mediaoppslag. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og DNA-analyser er også brukt. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og lengre sporinger i felt. Granskning av meldinger og forekomster med hensyn til tidspunkt og avstand mellom ulike observasjoner har også vært sentralt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: familiegrupper, revirmarkerende par, andre stasjonære ulver eller andre ulver. Det beregnede, totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2002 til 28. februar 2003. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert andre og mer usikre meldinger om ulveforekomster. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder registrert minst 84 og maksimalt 100 ulver i vintersesongen 2002-2003. Av disse var 43-51 ulver fordelt på 8 familiegrupper, 19 var fra 9 revirmarkerende par, 12 tilhørte kategorien andre stasjonære ulver, og andre ulver bestod av 10-18 dyr. Flest ulver, 50-58 individer, hadde tilhold i Sverige. I Norge ble det registrert totalt 18-20 ulver vinteren 2002-2003, hvorav 11 fordelt på 2 familiegrupper, 2 i ett revirmarkerende par, ingen andre stasjonære og 5-7 i kategorien andre ulver. 16-22 ulver hadde tilhold både i Sverige og Norge. Det ble registrert 9 valpekull i 2002, der 7 kull ble født i eksisterende flokker, mens nye par reproduserte i 2 tilfeller. Av de 84-100 registrerte ulvene totalt, var minst 10 døde i løpet av vinterregistreringen. I Finland ble totalt 17 familiegrupper påvist vinteren 2002-2003, fem med tilhold på tvers av finsk-russisk riksgrense, mens de resterende 12 holdt til innenfor landets grenser. Det var totalt 83-85 ulver i disse 12 flokkene. Med to unntak var alle flokker utbredt i østre og sørøstre deler av Finland.

English: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2002-2003. Following contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible to evaluate and summarize the results of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf monitoring in Fennoscandia has been in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association were responsible for most wolf reports. The estimated number of wolves in Scandinavia reported is mainly based on ground tracking upon snow, but also by radio-telemetry and DNA-analysis. The estimate was restricted to the period of October 1, 2002 – February 28, 2003. To guarantee the quality of the reports used, the majority has been checked in the field by the project, or by personnel with experience of ground tracking wolves on snow. By taking into account the distance and time between observations, different social groups or individual wolves were separated and counted. Wolves were classified as either 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum included other reports also. A total of 84-100 wolves were located on the Scandinavian Peninsula during the 2002-2003 winter. Among these, 8 packs included 43-51 wolves, 19 wolves belonged to 9 scent-marking pairs, other resident wolves included 12 specimens, and 10-18 individuals were classified as other wolves. The majority (50-58) of the wolves were located in Sweden, and among these the distribution of pack members, members of scent-marking pairs, other resident wolves, and other wolves were 24-26, 10, 11, and 5-11 respectively. Of the 18-20 wolves restricted to Norway, 11 were members of 2 packs, 2 were a scent-marking pair, no other resident wolves, and 5-7 were classified as other wolves. Areas were utilized on both sides of the national border between Sweden and Norway by 16-22 wolves. Successful reproduction in the spring of 2002 was confirmed in 9 of the Scandinavian wolf territories. Among the estimated 84-100 wolves, at least 10 wolves died during the winter and spring of 2003. In Finland, during the winter 2002-2003, a total of 83-85 wolves in 12 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, 26-29 wolves were pack members within 5 territories across the Finnish-Russian border.