Sluttrapport for Elgfôringsprosjektet

Abstract

Norsk: Prosjektet er brukerstyrt og prosjekteierne ville ha en lettlest norsk rapport før den fagfellevurderte engelskspråklige vitenskapelige rapporten er publisert. Kritiske lesere kan finne nærmere utredninger i vedleggene og i publiserte artikler og blir oppfordret til å lese den engelske, vitenskapelig publiserte hovedrapporten når den foreligger (Milner m. fl. under arbeid, Oplandske bokforlag). Prosjektet har undersøkt hvordan ulike vilttiltak som fôring virker på elgens økologi og grunneierens økonomi. Prosjektet har ikke undersøkt hvor store beiteskader som bør tolereres ut fra økologiske eller økonomiske grunner. Vi bedøvet, veide, tok prøver og radiomerket inntil 20 kuer med kalver i januar, veide dem på nytt i mars, registrerte om kuene hadde ny kalv i juni og felte, veide og tok prøver av kuer, åringer og kalver om høsten først i 2007 og 2008 i Telemark og i 2009 og 2010 i Hedmark. Vi analyserte bruken av fôringsplasser og skogtyper opp mot vektforandringer og reproduksjon. Vi har målt tilgjengelig sommer- og vinterfôr i studieområdet i Telemark og sett på tiltak for å øke tilgangen av elgfôr ved ospefelling, planting av vier og å slutte å sprøyte med glyfosat. Vi sammenlignet parasittinnholdet i dyr som brukte og ikke brukte fôringsplasser. Viktige konklusjoner er: 1) Fôrmangel utpå vinteren førte til vektnedgang, aborter, tap av kalv rundt fødselstidspunkt og gjennom sommeren. 2) Elgkuer som brukte fôringsplasser beholdt i stor grad vektene og foster og kalver overlevde. 3) Hver elgku som brukte fôringsplasser produserte inn i populasjonen dobbelt så mye som de som ikke brukte fôringsplasser. 4) I Stor-Elvdal i Hedmark kommer rundt 60 % av fôret i vinterbeitesesongen (tida elgene oppholdt seg i vinterbeiteområdene) fra utkjørt silo, i Telemark har fôringa økt lineært år for år til rundt 28 % av vinterfôrbehovet. 5) Uten fôring må elgbestanden i Stor-Elvdal reduseres til 40 % og i Telemark til 72 % av dagens bestand og hver ku vil produsere halvparten av det fôringskuene gjør, slik at avkastningen ville gå ned til henholdsvis 23 og 54 % av dagens, med omtrent samme skogskadene i vinterområdene. 6) Ut fra modellen er fôring av elg robust og uvanlig lønnsomt. 7) Fôring med silo har ikke redusert skogskadene, sannsynligvis fordi rettighetshaverne ved fôring ser ut til å velge å opprettholde en tettere elgstamme med samme beitepress som fra en nedskutt stamme uten fôring. 8) Per i dag kan vi ikke se noe problem med smitteoverføring på fôringsplassene, men helsetilstanden bør overvåkes. 9) Elgene bruker store områder om sommeren og langt mindre vinterområder, økonomisk vellykket forvaltning krever gode ordninger for fordeling av utgifter og inntekter mellom rettighetshavere i helårsområdene. Hovedkonklusjonen er at ved gitte og konstante beiteskader var fôring av elg med silo gjennom vinteren robust og solid økonomisk lønnsomt. Dersom beiteskadene skal ytterligere reduseres må også andre tiltak settes inn. Elgfôring betinger langsiktig robust støtte fra elgregionen. Man bør finne økonomiske fordelingsnøkler og overvåke beitepress og elghelse.

English: This is a stake-holder-driven project and here we provide the project owners with an easy-to-read Norwegian report, prior to the publication of the peer-reviewed English-language scientific report. Critical readers may find more detailed studies in the appendices and published journal articles, and are encouraged to read the major scientific report published in English when it is available (Milner et al. in prep., Oplandske bokforlag). The project has examined how various wildlife management practices such as supplementary feeding effect moose ecology and the landowners’ economy. The project has not examined how much browsing damage the landowners should tolerate on the basis of ecological or economic reasons. We anesthetized, weighed, sampled and GPS-collared up to 20 moose cows with calves in January, weighed them again in March, recorded calving in June and shot, weighed and sampled cows, yearlings and calves in the autumn in 2007 and 2008 in Telemark and in 2009 and 2010 in Hedmark. We analyzed seasonal changes in weight and reproduction in relation to the use of feeding sites and forest habitat types. We have measured the available summer and winter natural forage in the study area in Telemark and looked at management practices to increase natural forage availability such as aspen coppicing, the planting of willow cuttings and stopping spraying with glyphosate. We compared the parasite burdens of animals using and not using feeding sites. Important conclusions are: 1) food shortage in late winter leads to weight loss, abortion, loss of calves around the time of birth and throughout the summer. 2) Adult female moose that used feeding sites in general maintained winter weights and successfully reared calves till autumn. 3) The productivity of moose that used feeding sites was twice that of moose not using feeding sites. 4) In Stor-Elvdal, Hedmark, approximately 60 % of the feed requirements in the winter season (the time moose spent in the wintering areas) were met by silage, in Telemark feeding increased linearly year by year to around 28 % of current winter feed requirements. 5) Without feeding, the moose population must be reduced to 40 % and 72 % of today’s population in Stor-Elvdal and Telemark study area respectively, and productivity will be around half of the productivity of moose using feeding stations, so that the outcome will respectively be reduced to 23 and 54 % of the present, with approximately the same forest damage as now. 6) On the basis of our assumptions, supplementary feeding of moose appears robust and unusually profitable. 7) Feeding with silage has not reduced forest damage as landowners have chosen to maintain higher moose densities with the same browsing pressure as expected from shot-down populations without feeding. 8) We found no evidence of problems with parasite or disease in relation to feeding sites, but we recommend continued monitoring of this. 9) Moose use widely dispersed areas in summer and smaller, aggregated areas in winter so economically successful management requires a good system for the allocation of costs and benefits between landowners throughout the annual home-range. The main conclusion is that assuming constant browsing damage at the current level, supplementary feeding of moose with silage through the winter was economically profitable and robust. If browsing damage should be reduced other measures must be taken.