The language of education policy. Implementation, practice and learning outcomes in Zambia, Namibia and Norway

Abstract

English: In this present document we present the findings of a pilot study conducted in all three countries during August and September 2011. The aim was to enhance the information basis and therefore we opted to do an explorative case study. The study focused on a few multilingual schools in each country. The intention was to broadly explore the language of instruction situation and possible challenges in each of the sampled schools. More specific the main objective was an exploration of the different language policies of education: Implementation, practise and learning outcomes in Zambia, Namibia and Norway. The language policy differs substantially between the three countries. In Zambia the language of instruction is English from grade 1. However, since the new education act in 1996 the language for initial literacy is one of seven official Zambian languages. The latter is offered only for initial literacy during the daily literacy hour. The rest of the subjects in schools are taught in English throughout the education system. In Norway there is a different language policy for immigrant minorities and for indigenous population, the Sami people. The latter has Sami as language of instruction and as language for initial literacy in primary and lower secondary schools. For immigrant minorities Norwegian is the language of instruction and also the language of initial literacy. However, they are entitled to special tuition and some mother tongue instruction, bilingual subject instruction or both. In Namibia the language of instruction and language of initial literacy is mother tongue at the lower primary level. English is the official language; and it is introduced as a subject in lower primary. Grade 4 is seen as a transitional year after which English is the medium of instruction for all subjects. Even though the language policies differ some of the challenges are the same. The main problems are that learners cannot read, talk or comprehend the official language on an acceptable level and many learners are functionally illiterate. Two fundamental questions might be asked: Is it the language policy that is wrong or is it the implementation of the language policy that is imperfect?

Norsk: I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en pilotstudie gjennomført i Zambia, Namibia og Norge i løpet av august og september 2011. Vi har gjennomført en eksplorerende kasusstudie. Studien fokuserte på noen flerspråklige skoler i hvert land. Hensikten var utforske språksituasjon og mulige utfordringer knyttet til opplæringsspråk i hvert av de undersøkte skolene. Hovedmålet var å studere gjennomføring, praksis og læringsutbytte i Zambia, Namibia og Norge og se på de i forhold til den nasjonale språkpolitikken. Språkpolitikken skiller seg vesentlig mellom de tre landene. I Zambia er undervisningsspråket engelsk fra 1. trinn. Men siden den nye opplæringsloven kom i 1996 er språket for begynnende leseopplæring et av syv offisielle zambiske språk. Resten av fagene i skolen blir undervist på engelsk i hele utdanningssystemet. I Norge er det ulik språkpolitikk for immigranter og for urfolk, samene. Sistnevnte har samisk som undervisningsspråk og som språk for begynnende leseopplæring i barne-og ungdomsskolen. For immigranter er norsk undervisningsspråk et. De har imidlertid rett til særskilt norskopplæring og noen morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring instruksjon eller begge deler. I Namibia er undervisningsspråket og språket som brukes til begynnende leseopplæring morsmålet til elevene i de første skoleårene. Engelsk er det offisielle språket, og det er innført som fag i småskolen. Fra fjerde skoleår er engelsk undervisningsspråk i alle fag. Selv om språkpolitikk er forskjellig i de tre landene er mange av utfordringene de samme. Det viktigste problemet som går igjen er at mange elever ikke kan lese, snakke eller forstå det offisielle språket på et akseptabelt nivå, og mange elever er funksjonelt analfabeter. To grunnleggende spørsmål kan stilles: Er det språkpolitikken som er galt eller er det gjennomføringen av språkpolitikken som er ufullkommen?