Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWabakken, Petter
dc.contributor.authorAronson, Åke
dc.contributor.authorSand, Håkan
dc.contributor.authorSteinset, Ole Knut
dc.contributor.authorKojola, Ilpo
dc.date.accessioned2012-06-25T10:56:21Z
dc.date.available2012-06-25T10:56:21Z
dc.date.issued2001
dc.identifier.isbn82-7671-165-0
dc.identifier.issn1501-8571
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133689
dc.description.abstractNorsk: Målsettingen med vinterens bestandsovervåking av ulv har vært å utrede antall og utbredelse av flokker, par og andre forekomster av ulv på den Skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i felles utarbeidet rapport, en for begge land. I Sverige har Viltskadecenter ved Grimsö forskningsstasjon på vegne av forvaltningen hatt i oppdrag å koordinere og kvalitetssikre svensk bestandsovervåking av ulv sør for tamreinområdet, mens Høgskolen i Hedmark har hatt tilsvarende ansvar når det gjelder stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr (NINA). Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulvflokker i hele Fennoskandia. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra fylkesmenn/länsstyrelser, jegerforbundene i de respektive land, Svenska Rovdjursföreningen og fra tilfeldige observatører. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor og lengre sporinger på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri er også brukt. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller i felt. Granskning av meldinger og forekomster med hensyn til tidspunkt og avstand mellom ulike observasjoner har også vært sentralt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som én av fire følgende kategorier: familiegrupper, revirmarkerende par, andre stasjonære ulver eller andre ulver. Det beregnede, totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2000 til 28. februar 2001. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert andre og mer usikre meldinger om ulveforekomster. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder registrert minst 87 og maksimalt 97 ulver i vintersesongen 2000- 2001. Av disse var 70-71 ulver fordelt på 12 familiegrupper, 8 var fra 4 revirmarkerende par, 2 tilhørte kategorien andre stasjonære ulver, og andre ulver bestod av 7-16 dyr. Flest ulver, nærmere bestemt 47-57 individer, hadde tilhold i Sverige. For de "svenske" ulvene var fordelingen 34-35 ulver fra familiegruppene, 6 ulver i kategorien revirmarkerende par, 2 var andre stasjonære ulver og 5-14 i kategorien andre ulver. I Norge ble det registrert totalt 28 ulver i vinter, hvorav 24 fordelt på 3 familiegrupper, 2 i et revirmarkerende par og 2 i kategorien andre ulver. Tolv ulver hadde tilhold både i Sverige og Norge, alle i familiegrupper. Det ble registrert 10-11 valpekull i 2000, der 4-5 kull ble født i eksisterende flokker, mens nye par reproduserte i 6 tilfeller. Av de 87-97 registrerte ulvene totalt, var minst 13 døde i løpet av vinterregistreringen. Etter en samlet vurdering av antallet revirmarkerende par og flokker i Skandinavia i mars-april var 10-13 ynglinger forventet våren 2001. I Finland ble det i løpet av vinteren 2000-2001 registrert totalt 15 familiegrupper med til sammen 118 ulver. Disse hadde alle østlig utbredelse, enten innenfor landets grenser eller på tvers av riksgrensen mellom Finland og Russland.no_NO
dc.description.abstractEnglish: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2000-2001. Following contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for the coordination and the quality of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf monitoring in Fennoscandia has been in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. Various County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association were responsible for most wolf reports. The estimated number of wolves in Scandinavia reported is mainly based on ground tracking upon snow, but also by radio-telemetry. The estimate is restricted to the period of October 1, 2000 – February 28, 2001. To guarantee the quality of the reports used, the majority has been checked in the field by the project, or by personnel with several years of experience of ground tracking wolves on snow. By taking into account the distance and time between observations, different social groups or individual wolves were separated and counted. Wolves were classified as either 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum included other reports also. A total of 87-97 wolves were located on the Scandinavian Peninsula during the 2000-2001 winter. Among these, 12 packs included 70-71 wolves, 8 wolves belonged to scent-marking pairs, other resident wolves included 2 specimens, and 7-16 individuals were classified as other wolves. The majority (47-57) of the wolves were located in Sweden, and among these the distribution of pack members, members of scent-marking pairs, other resident wolves, and other wolves were 34-35, 6, 2, and 5-14 respectively. Of the 28 wolves restricted to Norway, 24 were members of 3 packs, 2 were a scent-marking pair and 2 were classified as other wolves. Twelve wolves utilized areas on both sides of the national border between Sweden and Norway, all in family groups. Successful reproduction in the spring of 2000 was confirmed in 10 of the 12 packs, but one more family group probably included pups of the year also. Among the estimated 87-97 wolves, at least 13 wolves have died during the winter and spring of 2001. Based on the known number of scent-marking pairs (including intact alpha-pairs in packs) during late winter 2001, a total of 10-13 wolf reproductions are predicted to occur in Scandinavia during the spring of 2001. In Finland, during the winter 2000,2001, a total of 62 wolves in 9 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, 56 wolves were pack members within 6 territories across the Finnish-Russian border.
dc.language.isonobno_NO
dc.relation.ispartofseries2001;1
dc.subjectulvno_NO
dc.subjectbestandsovervåkingno_NO
dc.subjectSkandinaviano_NO
dc.subjectbestandsstørrelseno_NO
dc.subjectutbredelseno_NO
dc.subjectreproduksjonno_NO
dc.titleUlv i Skandinavia: statusrapport for vinteren 2000-2001no_NO
dc.title.alternativeThe wolf in Scandinavia: Status report of the 2000-2001 winterno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber39no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel