Ulv i Skandinavia : statusrapport for vinteren 2008-2009

Abstract

Norsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2008-2009 var å utrede antall, utbredelse og ynglinger av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske halvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har länsstyrelsene fra og med 2002-2003 hatt ansvaret for registreringer av ulv i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) har ansvaret for nasjonal kvalitetsikring mht. koordinering, utredning og sammenstilling av länsstyrelsenes ulveregistreringer. Som tidligere har Høgskolen i Hedmark hatt ansvaret for å koordinere og kvalitetssikre kartleggingen av flokker, par og andre stasjonære ulver i Norge innenfor rammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr (NINA), mens Statens naturoppsyn (SNO) har hatt ansvaret for kartlegging av ikke-stasjonære dyr. Det er samarbeidet med Finland om felles bestandsovervåking av ulveflokker for hele Norden. Et stort antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har kommet fra länsstyrelser, fylkesmenn, jegere, grunneiere, Svenska Rovdjursföreningen, media eller direkte fra tilfeldige observatører. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor og sporing på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og DNA-analyser er også brukt. Majoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og sporinger i felt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: 1) familiegrupper (flokker), 2) revirmarkerende par, 3) andre stasjonære eller 4) andre ulver. Det totale antall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 2008 til 28. februar 2009. Totalantallet er presentert som et intervall der minimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens det i maksimumsantallet også er inkludert mer usikre meldinger om ulveforekomster. Svensk sporingsmateriale for kategorien ”andre ulver” er ikke prioritert for fullstendig bearbeidelse, men er i denne rapporten beregnet til totalt 22-41 ulver. Totalt i Skandinavia ble det ved disse metoder konkludert med minst 213 og maksimalt 252 ulver i vintersesongen 2008-2009. Av disse var 153-164 ulver tilhørende 28 familiegrupper og 24-30 ulver fra 11-15 revirmarkerende par. Flest ulver (182-217) hadde helsvensk tilhold. Vinteren 2008-2009 ble det i Norge registrert totalt 25-26 ulver, hvorav 20 i 3 helnorske familiegrupper, ingen revirmarkerende par, ingen ulver i kategorien ”andre stasjonære” og 5-6 dyr i kategorien ”andre ulver”. Dessuten hadde i tillegg 6-9 ulver tilhold både i Sverige og Norge. I 2008 ble 22 valpekull bekreftet født i helsvenske revir, èn yngling ble dokumentert i et grenserevir og 3 kull ble påvist i Norge. For første gang på 15 år kom det nytt genetisk materiale inn i den skandinaviske ulvestammen. To finsk-russiske hannulver var fedre til hvert sitt kull i 2008, ett i Sverige (Galven) og ett i Norge (Kynna). I Finland ble 40 familiegrupper med totalt 186-192 ulver påvist vinteren 2008-2009, hvorav 9 flokker med tilhold på tvers av finsk-russisk riksgrense. De resterende 31 flokkene med sammenlagt 146-152 ulver hadde revir innenfor landets grenser. Alle flokker var utbredt sør for tamreinområdet, i søndre halvdel av Finland.

English: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 2008-2009. In Sweden, County administrative boards perform the fieldwork and collection of field data (snow-tracking, DNA-samples), whereas following a contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for evaluating and summarizing the results of the wolf monitoring. In Norway, the wolf biologists at Hedmark University College in cooperation with the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) were responsible for the monitoring of resident and non-resident wolves, respectively. Furthermore, cooperative wolf pack monitoring has been carried out in Fennoscandia in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations such as hunting associations in both countries and the Swedish Carnivore Association also report observations and participate in wolf monitoring activities. The estimated number of wolves in Scandinavia is mainly based on long distances of ground tracking on snow, but also by radio-telemetry and DNA-analysis. The estimate was restricted to the period of October 1, 2008 – February 28, 2009. To guarantee the quality of the reports used, the majority have been checked in the field by the project, or by other personnel with experience of ground tracking wolves on snow. Wolves were classified as 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves, or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum also included other reports. A total of 213-252 wolves were estimated on the Scandinavian Peninsula during the 2008-2009 winter. Among these, 28 packs included 153-164 wolves, and 24-30 wolves belonged to 11-15 scent-marking pairs. The majority of the wolves (182-217) were located in Sweden. Of the 25-26 wolves restricted to Norway, 20 were members of 3 packs, none were scent-marking pair members, none were classified as “other resident wolves”, and 5-6 were classified as “other wolves”. Areas were utilized on both sides of the national border between Sweden and Norway by 6-9 wolves. Successful reproduction in the spring of 2008 was confirmed in 26 of the Scandinavian wolf territories. Among these, 22 litters were born in Sweden, one litter was born in a transboundary pack, and 3 litters grew up in Norway. For the first time in 15 years, Finnish-Russian immigrants contributed to the genetic variation of the Scandinavian wolf population in 2008. That year, two Finnish-Russian male wolves reproduced, one in Sweden (the Galven territory) and one in Norway (the Kynna territory). In Finland, during the winter 2008-09, a total of 146-152 wolves in 31 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition 40 wolves were pack members within 9 territories across the Finnish-Russian border.