Øremerkede skatter for bedre folkestyre og økt velferd

Abstract

Norsk: Utgangspunktet er at det er en ubalanse mellom privat og offentlig virksomhet i Norge som tilsier en økning av skattenivået. Skattebetalingsvilligheten blant befolkningen (velgerne) er så lav at en betingelse for å kunne få tilslutning ved Stortingsvalg er at de politiske partier må love uendret skattenivå eller skattelettelse. For å få velgerne til å akseptere et økt skattenivå må man finne frem til skatteformer som velgerne forstår og aksepterer, samtidig som de mest upopulære skatter reduseres eller avvikles. Dette tilsier et system der man for viktige utgiftskategorier har formålsbestemte skatter, dvs skatter som skal finansiere bestemte offentlige aktiviteter. Eksempler på slike aktiviteter kan være det offentlige pensjonssystem, offentlige helse- og omsorgsutgifter, samt ikke minst utgifter til veier og samferdsel. Dette betyr en avvikelse fra prinsippet om budsjettets enhet, som i de senere år har vært omtrent enerådende i norsk offentlig forvaltning. Det må da etableres separate budsjetter for de aktiviteter som skal finansieres ved egne skatter. Et slikt system tvinger velgerne til å se sammenhengen mellom skatt og ytelse. Det kan føre til mer edruelighet når det gjelder krav om offentlig betalte tjenester, samtidig som velgerne kan sies å få en bedre kontroll/innsikt i hva skattepengene brukes til. Politikernes/folkevalgtes handlingsrom innskrenkes, men det er overensstemmende med demokratisk teori.

English: There is an unbalance between private and public spending which indicates that the general level of taxes should be raised. The willingness to pay taxes among voters are low. To make voters accept higher taxes, unpopular taxes should be avoided and acceptable taxes should be increased. The method could be to a larger degree to apply the utility principle, which does not prevent certain degree og progressiveness. Some major taxes should be earmarked certain purposes, such as taxes for public pension, public health, roads and communication. Hereby the voters are faced by the fact that they get what they pay for. And in addition they will in a way control the politicians use of «their tax payments». This type of reform implies a departure for the principle of a unified budget and there must be separate budgets for those expenditures which have their own taxes.