Minoritetselever i grunnskolen : analyse av ressursbehovet til særskilt norsk- og morsmålsopplæring

Abstract

Norsk: Studien er utført som et oppdrag for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Den er et forarbeid til St meld nr 25 1998-1999 Morsmålsopplæring i grunnskolen. Objektet for studien er grunnskolens tilbud til minoritetselevene – nærmere bestemt disse elevenes morsmåls- og norsk som andrespråksopplæring og grunnskolens behov for ressurser til dette. Et kvantitativt materiale som omfatter hele populasjonen av minoritetselever i grunnskolen i 1997 (GSI-data; Grunnskolens InformasjonsSystem) er koblet sammen med data fra NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunebase) og analysert med statiske metoder. Materialet er i alt vesentlig blitt behandlet induktivt. Studier av tilgjengelig faglitteratur utgjør en annen innfallsvinkel. I denne utredningen har det blitt lagt vekt på å basere faggjennomgangen på grunnleggende synspunkter som det i alt vesentlig hersker enighet om. Faglig etablert viten har vært av betydning for å forstå hva i datamaterialet man bør legge vekt på å lete etter, for å tolke funn i analysene av datamaterialet rett og for å supplere utredningen med innsikt som det kvantitative materialet ikke gir. Bare rent unntaksvis har etablert viten fungert hypotesegenererende. Materialet er supplert med synspunkter på statens styring av utdanningssektoren hentet ut av offentlige dokumenter og med samtaler med tjenestemenn på kommunenivå og ved utdanningskontorene. Deler av innholdet i enkelte av disse samtalene er lagt til grunn for skisser av forvaltningspraksis. Utredningen peker på at det mangler samsvar mellom den utdanningspolitikk som er skissert for opplæringen av minoritetselever på statlig nivå, og den som er satt ut i livet på kommunenivået. Minoritetselevenes språkopplæring synes å være marginalisert som en følge av motsetninger mellom lokal styringsvilje og statens behov for å opprettholde en viss minstestandard. Få elever synes å få et opplæringstilbud i norsk som andrespråk med et omfang som norskundervisningen for øvrig, enda færre det tilbud som søkes etablert som norm for morsmålsundervisningen. Studien finner at de statlige styringsmidlene ikke gir den ressursinnsats fra kommunenes side som er forutsatt. Kommunene, og skolene, synes å håndtere dette opplæringsfeltet som de selv vil. Dataanalysene viser ellers at variasjonen i den iverksatte morsmåls- og norsk som andrespråksundervisningen i liten grad lar seg forklare med de variabler som uttrykker karakteristika ved kommunene. Det er funnet enkelte signifikante faktorer, men deres forklaringsevne er svak

English: The study has been carried out for the Department of Church, Education and Research, as a preliminary work for the department's Report to Parliament nr 25 1998-1999: On first language teaching of minority students in elementary education. The focus of attention is on first (mother tongue) and second ('Norwegian as a foreign language') language teaching of minority students and the need for resources for this purpose in elementary education.

Numerical data comprising the entire population of minority students in elementary education in 1997 has been related to community level data and then analyzed statistically. The data have mainly been treated inductively.

These analyses have been supplemented by studies of accessible research. Emphasis has been put on basing the review of research on aspects that have gained common acceptance. This review of research has helped understand how to categorize and interpret the numerical data. The review of research has also contributed relevant insight that the numerical data could not yield. This kind of review has only in a couple of instances generated hypotheses. Numerical and qualitative data have been supplemented by insight into how state authorities are monitoring and governing the field of elementary education. This insight has been obtained through studies of documents issued by the state and through interviews with civil servants at local and state levels. Part of these interviews have been the basis for a review of current administrative usage