Unge lesere – fire artikler

Abstract

Norsk: De fire artikler belyser hver på sin måte lesingen til ungdomstrinnselever i norsk skole. Emnene for de to første artiklene er henholdsvis unges lesevaner og innholdet i den fortsatte leseundervisningen. Et didaktisk hovedpoeng er at en opplæring som tar sikte på å videreutvikle ungdoms leseferdigheter, i tillegg til arbeid med lesestimulering og f.eks. lesestrategier, også må bidra til at elevene får bedre forståelse for hva lesing er, og større bevissthet om egen lesing. Innsikt i hva lesing er, kan bety både innsikt i at lesing er mer enn å lese bøker (jf. den første artikkelen), og i at det å forstå en tekst innebærer mer enn å forstå alle enkeltordene (jf. den andre artikkelen). Den tredje artikkelen gir en oversikt over kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke leseforståelse og drøfter validitets- og reliabilitetsspørsmål. Som et hovedproblem pekes det på at det ikke er noen allmenn enighet verken om en teoretisk eller en operasjonell definisjon av ”leseforståelse”. Den siste artikkelen inneholder en kasusstudie av en andrespråksleser som har avkodingsvansker (dvs. hun leser langsomt og med mange avvik), men som likevel forstår det hun leser relativt godt. Elevens leseprofil drøftes med utgangspunkt i de rådende leseteoriene, som ikke egentlig gir rom for en slik profil.

English: All the four articles adress challenges concerning reading and reading development of young Norwegians (13 -15 years). The two first articles are about reading habits and reading instruction respectively. Traditionally the teaching of reading in Norway is identical with the teaching of beginning reading. At higher levels the main concern of the teachers have been the stimulation of reading. A main point here is that metacognitive aspects should be included as well. The first article is concerned with the need to broaden the concept of what reading is (more than reading books), and the second with the fact that understanding a text means more than understanding all the words. The third article discusses qualitative as well as quantitative methods that have been used to assess reading comprehension – especially problems concerning validity and reliability. The fourth article is a case study of a second language reader who is a weak decoder, but understands rather well what she is reading. Her reading profil is interesting because information processing theories of reading postulate that such readers are rare (or non existing). In the discussion theoretical and operational definitions of decoding and understanding are discussed, as well as the influence from the reader´s interlanguage on her reading and her rather well developed metacognitive skills.