Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBorgerås, Roar
dc.contributor.authorSandklev, Kåre
dc.contributor.authorBerge, Olav
dc.contributor.authorAdolfsen, Pål
dc.date.accessioned2012-05-14T17:31:51Z
dc.date.available2012-05-14T17:31:51Z
dc.date.issued2003
dc.identifier.isbn82-7671-271-1
dc.identifier.issn1501-8563
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/134038
dc.description.abstractImsa og Åsta, som er to av de viktigste sidevassdragene til Glomma i Østerdalen, ble undersøkt på ettersommeren og høsten 2002. Formålet med undersøkelsene var å påvise om elvene med sideløp brukes av Glommaørret til gyting og oppvekst. Vi undersøkte tetthet og struktur hos ørretbestandene og foretok en generell vurdering av habitatforholdene på noen utvalgte strekninger i hoved- og sideløp samt sjekket vannkjemien. De undersøkte sidebekkene hadde meget god vannkvalitet. Kalkholdig berggrunn er hovedårsaken til dette, men det antas at den lave vannstanden på prøvetidspunktet også kan ha hatt noe å si. Fisketettheten i Søndre Djupa og Svartåa var meget høy, med tettheter på opptil 2 fisk per løpemeter elv. Veksten hos ørreten i sidebekkene var moderat og kjønnsmodningen inntraff allerede ved 13-15 cm lengde og 3-4 års alder. Kondisjonsfaktoren var likevel jevnt over høy. I Imsa ble det fastslått forekomst av 0+ ørret i de fire øverste sonene i hovedelva. Det ble påvist lite stasjonær ørret i disse områdene, noe som indikerer at Glomma-ørret gyter i eller i nærheten av sonene. Med unntak av området rundt utløpet av Svartåa, kunne vi ikke påvise 0+ i Åstas hovedløp. Bestandsstrukturen hos ørreten i sidebekkene til Imsa og Åsta indikerer at bestandene er av stasjonær karakter. Det er således lite sannsynlig av ørret fra Glomma benytter sidebekkene til Imsa og Åsta.no_NO
dc.description.abstractEnglish: The River Imsa and the River Åsta are two of the main tributaries of the River Glomma in the Østerdalen region, and were investigated during late summer and autumn 2002 in order to establish knowledge about whether and how the Glommatrout use these rivers as spawning and nursery areas. Based on selected stretches in each river and creek, we roughly measured the density and structures of the brown trout populations, and carried out general evaluative observations of the physical habitat. The water chemistry was examined as well. The water chemistry of the small tributaries was quite good. We believe the main reason for this is calciferous bedrocks in the catchments, but also partly due to drought and low water levels at the time of sampling. The densities of trout in the creeks Søndre Djupa and Svartåa were remarkably high, up to 2 fish per running meter river. The growth of the trout in the creeks was modest, and the onset of maturity occurred at lengths of 13-15 cm and ages 3-4 years. However, the trout had quite high condition factor. In the River Imsa, we proved occurrence of 0+ trout on the four upper stretches, but very few stationary trout, indicating spawning by migrating Glomma-trout here. Whereas in the main bed of the River Åsta, we did not catch 0+ trout. The structure of the trout populations in the creeks, indicate that these populations are stationary. We thus conclude that Glomma-trout probably do not use the tributaries of the River Imsa and the River Åsta for spawning.
dc.relation.ispartofseries3;2003
dc.subjectørretno_NO
dc.subjectvannkjemino_NO
dc.subjectel-fiskeno_NO
dc.subjectfiskeundersøkelserno_NO
dc.titleVassdragsundersøkelser i Imsa og Åstano_NO
dc.title.alternativeWater serveys in the rivers Imsa and Åsta
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber53no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel