Hva preger innholdet i det vi vil omtale som tillitsdoktrinene til en utvalgt gruppe medarbeidere i offentlig forvaltning

Abstract

Dette paper inneholder første del av en studie som setter fokus på en gruppe offentlige tjenestemenn/kvinner sine handlingsdoktriner med hensyn til tillit. Paperet representerer våre første analytiske refleksjoner og er slik sett et arbeidsdokument som vi håper kan være et første steg mot en mer sammenhengende og klar analyse av de fenomen vi er opptatt av. Handlingsdoktrinene setter ramme for oppfattelse av tillit, og hvordan vi påvirker og lar oss påvirke av tillit i en arbeidssituasjon. Interessen vår for tillit baseres spesielt på to forhold. Det ene er fokuset som utover 1980 og 1990 tallet mer og mer gis effektivitet gjennom å gjøre forvaltningen om til organisasjon. En organisasjon mest mulig like de vi finner innenfor privat sektor (Christensen 2006). Styringen går fra å være preget av ledelse mot i større grad å preges av administrasjon. Det overordnede målet er effektiv utnyttelse av ressursene (Boin og Christensen 2008). Denne nye styringslogikken representerer rasjonell mistillitsbasert organisasjonslogikk. Målet er en tekniske mål middel effektivitet, der det implisitt hviler et behov for å føre kontroll med hva medarbeiderne foretar seg. (March 2008) Det andre forhold for vår interesse er nettopp befatning med spørsmål og oppgaver som handler om risiko og kontroll, enten som samfunnsborgere eller medarbeidere i f.eks offentlige virksomheter. Kontroll som aktivitet har hatt en økende tilslutning og akseptert funksjon i snart 20 år. (Veggeland 2010) Det samme har oppmerksomheten på risiko og risikohåndtering (Tjelta 2010) Stadig flere "kontrollører" i privat og offentlig virksomhet skal sørge for at alt gjøres ”riktig”. God kvalitetskontroll skal føre til at oppgavene gjennomføres på en effektiv og god måte. Det kan derfor være grunn til å anta at tillit kan være i ferd med å bli en knapphetsressurs eller et knapphetsgode i dagens organisasjonsliv. Ut fra en slik påståtte endring, hvilket utfall gir det menneskets handlingsbetingelser? Hood & Jackson (1991) peker på at studier av administrativ atferd viser at atferden til tjenestemenn i forvaltningen preges av doktriner. I følge Hood & Jackson representerer doktriner et sett av ideer omkring hva som bør gjøres innenfor f.eks et administrativt funksjonsområde. Forskningsspørsmålet i studien kan på denne bakgrunn formuleres slik: Hva kjennetegner en utvalgt gruppe offentlige tjenestemenn sine handlingsdoktriner om tillit og hva som bidrar til å skape tillit i en arbeidssituasjon.