Show simple item record

dc.contributor.authorKilli, Johanne Lie
dc.date.accessioned2013-01-16T14:36:10Z
dc.date.available2013-01-16T14:36:10Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/144729
dc.description.abstractI Norge fødes ca. 0,1 % av nyfødtkullende med et alvorlig nevrogent hørselstap. Hørsel og talespråk henger nøye sammen og en person med et alvorlig hørselstap vil få problemer med å tilegne seg et funksjonelt talespråk. Cochleaimplantat (CI) er et elektronisk høreapparat som krever kirurgisk inngrep. Operasjonen blir utført på hørselshemmede personer som vurderes til ikke å ha nytte av konvensjonelle høreapparat. Gjennom å plassere elektroder i cochlea formidles elektriske signaler direkte til hørselsnerven som sender nerveimpulser videre til hjernen hvor de kommer til bevisst lyd. Årlig er det omkring 30 barn og 100 voksne som får cochleaimplantat. Det foreligger flere undersøkelser på verdensbasis knyttet til gruppen barn med cochleaimplantat. Forskningen har til nå i stor grad konsentrert seg om medisinske forhold, audiologiske perspektiver og taleproduksjon med kvalitative effektstudier. Forskningen har vært viktige som grunnlag for pedagogiske tiltak som i tillegg krever kunnskap om interaksjon og kommunikasjon ved hørselshemmedes barns deltakelse i barnehagen og andre oppvekstarenaer (Hjulstad, Kristoffersen, og Simonsen 2002). Jeg har i denne oppgaven hatt fokus på barnets forståelse og beherskelse av språket sammen med andre barn. Motivasjonen for oppgaven har vært egen praksis og erfaringer, med ønske om en bredere innsikt i fagfeltet rundt cochleaimplantat og språkutvikling. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge kommunikasjonsferdighetene hos et barn med CI, gjennom empiriske undersøkelser og gjennomgang av relevant teori. Tanken er å få økt kunnskap og innsikt i forhold som kan være med på å bedre den pedagogiske og metodiske praksisen i arbeidet med utvikling av språk hos barn med cochleaimplantat. Hensikten er å se nærmere på i hvilken grad tilgangen til hørsel og talespråks ferdigheter fører til at barn med cochleaimplantat kan delta fullt ut i det hørende samfunn. Ved å studere den sosiale interaksjonen mellom barn i barnehagen vil jeg få indikasjoner på CI-brukerens deltakelse i dagligdags kommunikasjon. For å belyse problemstillingen er det valgt en kvalitativ kasusdesign. Undersøkelsen omfatter observasjon av ett barn med cochleaimplantat. Datamaterialet er analysert og kategorisert ved hjelp av samtaleanalysen «Analysis» (CA). Totalt har fire samtalesituasjoner blitt filmet og transkribert basert på konvensjonene i CA. I analysearbeidet ble de transkriberte dataene drøftet opp mot teori og forskning innen pragmatisk utvikling for å kartlegge kasusets pragmatiske kompetanse. 3 Gjennom arbeidet med transkripsjonen, analysen og drøftingen har jeg sett på observandens pragmatiske styrker og svakheter. Hans styrker er blant annet at han er aktiv medskaper i samtalen og svarer på noen av spørsmålene han blir stilt. Videre viser observasjon og analyse at han i liten grad reparerer dialogen og sjelden tilfører nye samtaleemner. Observanden viser også tegn på å strebe med å ta samtalepartnerens perspektiv. Dette kan være tegn på at observanden kan ha vanskeligheter innenfor det pragmatiske området. Samtidig vil jeg påpeke betydningen og viktigheten av tilstedeværelsen av en kompetent voksen som fungerer som en støtte i dialogen.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectSpesialpedagogikkno_NO
dc.titleHvordan bruker et barn operert med cochleaimplantat språket pragmatisk i sosial interaksjon med andre barn i barnehagen?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.source.pagenumber84no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record