Snart voksen: En kvalitativ studie av hva jenter med utviklingshemming kan og forstår om pubertet og seksualitet, og hvordan de tilegner seg dette

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven har vært å belyse hva jenter med lett psykisk utviklingshemming kan og forstår om pubertet og seksualitet, og hvor de har lært det de kan. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk forskningsdesign. Utvalget består av 6 jenter med lett utviklingshemming i alderen 13-16 år. Gruppens funksjonsnivå varierer til tross for at de har samme diagnose. Datainnsamlingen ble gjennomført med semistrukturerte intervju, som ble analysert med en hermeneutisk tilnærming. Spørsmålene jentene fikk, var relatert til kompetansemålene i grunnskolen i emnet seksualitet og kjønn. Funnene forteller at jentene husker at de har hatt om temaet på skolen, men de husker lite om hva de lærte. Den kunnskapen de forteller om og som de husker, er det de selv har erfart eller observert. Det er lite samsvar mellom kompetansemålene og det jentene har lært. Årsakene til det kan være mange. De kan ha glemt hva de har lært fordi de ikke har fått nok gjentagelser, eller stoffet kan være presentert på en måte de ikke forstod. Funnene miner tyder på at jentene mangler mange begreper for å forstå egen og andres seksuelle utvikling, og at de bruker ord og uttrykk de ikke alltid forstår. Mye tyder på at undervisningen ikke er tilpasset jentenes kognitive nivå, og at deres behov for tilrettelegging i dette faget blir neglisjert. I hvilken grad jentene opplever at de er inkludert på skolen, varierer. Flere av jentene forteller at de ikke er sammen med klassen sin, og at de har færre venner på ungdomsskolen enn de hadde på barneskolen. Noen har venner som er yngre, og noen har støttekontakt som de er sammen med på fritiden. De uttrykker ulike behov. En av jentene sier hun ikke vil være sammen med klassen, og en sier hun har det bedre nå som hun er sammen med klassen. Hos de andre kan man ane en sårhet som de ikke alltid klarer å gi utrykk for. God kontakt mellom lærer elev regnes som viktig i opplæringen. Bare en av informantene henviser til lærer som en hun kan snakke med. Det kan tyde på at seksualitet fortsatt er et «ikke-tema» på skolen. I den grad jentene husker hva de lærte, referer de til helsesøster. Foreldrene, og særlig mor, fremstår som viktig for jentene når de skal søke kunnskap. Internett brukes til å holde kontakt med venner, familie og til underholdning. De er ikke aktive til å søke opp kunnskap på egen hånd.