Stimulering til skriftspråkutvikling i barnehagen: En kvalitativ studie av skriftspråkstimuleringens prioritet og kvalitet i barnehagen

Abstract

Barnehagen har blitt en del av utdanningssystemet, og ble underlagt Kunnskapsdepartementet fra 1.1.2006 (Kunnskapsdepartementet, 2006b). Med bakgrunn i dette, og fordi språk er et av fagområdene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra 2006, har det blitt et tydeligere og sterkere fokus på barnehagen som læringsarena. Den grunnleggende holdningen har vært at barnehagen utvikler barnas muntlige språk, mens skolen utvikler deres skriftspråk (Helland, 2006). Det kan sies å ha blitt en endring i dette synet på barnehagens innhold, da barnehagen ikke lenger kun har ansvar for utvikling av det muntlige språket. Rammeplanen fra 2006 sier blant annet at man skal «La barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst» (Kunnskapsdepartementet, 2006a, s. 35). Vi ser her at barnehagen har fått ansvar for å legge til rette et skriftspråkstimulerende miljø, som videre støtter barnas utvikling av skriftspråklige ferdigheter (Lorentzen, 1991). På bakgrunn av dette ønsker jeg med denne oppgaven å se nærmere på i hvilken grad de pedagogiske lederne i barnehagen gjennomfører det forskning viser styrker skriftspråkutviklingen. Holder skriftspråkstimuleringen i dagens barnehager en god nok kvalitet, og blir den prioritert?