Show simple item record

dc.contributor.authorAndersen, Jan
dc.date.accessioned2011-10-12T12:08:01Z
dc.date.available2011-10-12T12:08:01Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn82-7184-340-0
dc.identifier.issn0806-8348
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/144911
dc.description.abstractBrukermedvirkning på systemnivå har blitt mer utbredt innen ulike områder av velferdstjenestene. En form for slik medvirkning er brukerutvalg/råd som er rådgivende organer for virksomheter. Denne studien omfatter en undersøkelse av et utvalg av brukerutvalg/råd i Oppland fylke. Studien baserer seg på en kartlegging av brukerutvalgene/rådene og deretter intervjuer med brukerrepresentanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og representanter fra virksomhetene som utvalgene/rådene er tilknyttet. Den omfatter flere virksomhetsområder som helseforetak, NAV, rehabiliteringsinstitusjoner og råd for funksjonshemmede. Problemstillingene i prosjektet dreier seg om hvordan brukermedvirkning i råd og utvalg fungerer. I hvilken utstrekning har brukerrepresentantene innflytelse i råd og utvalg og hvilke barrierer for innflytelse finnes? Hvordan vurderes nytten av brukerutvalg sett fra virksomhetenes og brukerrepresentantenes synsvinkel? Hovedbildet som tegner seg er at brukerutvalgene/rådene fungerer bra i den forstand at det er aktive diskusjoner og brukerne blir betraktet som likeverdige og de kommer med nyttige innspill og bidrag overfor virksomhetene. De fleste brukerinformantene gir uttrykk for at de blir tatt på alvor. Hovedfunksjonen slik flere uttrykker det, er å være ”vaktbikkjer” for at brukernes interesser skal ivaretas. Arbeidet er imidlertid i mange av utvalgene/rådene preget av at det er virksomhetenes representanter som tar initiativet til sakene og at brukerrepresentantene responderer på disse. De fungerer altså reaktivt. Dette er en vesentlig årsak til at virksomhetsinformantene mener at nytteverdien av brukerutvalgene/rådene er begrenset. Hoveddelen av virksomhetsinformantene gir uttrykk for at de ønsker at brukerrepresentantene skal være mer aktive og kritiske. Det reiser utfordringer både mht å få en fastere og mer formalisert struktur på utvalgene/rådene, men ikke minst at brukermedvirkerne bør bli mer proaktive, dvs ta mer initiativ til saker sjøl og representere en konstruktiv-kritisk brukerstemme overfor virksomhetene. Betydningen av brukerutvalg/råd bør vurderes i en større sammenheng som ett av flere virkemidler for brukermedvirkning. Dette vil kunne bidra til et økt engasjement og involvering fra brukerne på ulike måter for å forbedre tilbudene som virksomhetene yter.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Lillehammeren_US
dc.relation.ispartofseriesForskningsrapport / Høgskolen i Lillehammer;146
dc.subjectbrukermedvirkningen_US
dc.subjectfunksjonshemmedeen_US
dc.subjectsystemnivåen_US
dc.titleBrukerrepresentasjon i råd og utvalg på lokalt og regionalt nivåen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360en_US
dc.source.pagenumber73en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record