| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker, med Øyafestivalen og deres nettverk som case, hvilken betydning formelle og uformelle relasjoner kan ha for kulturnæringers utvikling, samt hvilken rolle lokalisering kan spille i forhold til dette. Casestudien er en kvalitativ studie og er teoretisk informert med en forankring i nyere innovasjonsteori der kunnskapsprosesser står sentralt. Fokuset i studien er avgrenset til regionale samarbeidspartnere i Øyafestivalens leverandørnettverk knyttet til festivalens kjernevirksomhet, konserter. Problemstillingen i oppgaven omfatter følgende to spørsmål - med følgende svar fra undersøkelsen:
a) Hvilken betydning har relasjonene til samarbeidspartnerne og lokalisering for Øyafestivalens utvikling?
Øyafestivalen samarbeider både formelt og uformelt med aktører fra flere sektorer innenfor ulike fagfelt på forskjellige geografiske nivåer (lokalt/regionalt, nasjonalt og internasjonalt). Samarbeidet med næringer fra andre bransjer (næringsmiddel, bygg og anlegg, etc.) kjennetegnes av å være mer formelt sammenliknet med samarbeid med aktører innenfor samme bransje. Den formelle karakteren ser ut til å henge sammen med at samarbeid med andre type næringsaktører i større grad er kontraktfestet over lengre tidsperioder og ofte har mer formelle målsetninger. Samarbeid med aktører fra samme bransje (med vekt på artistpromotører og artister) kjennetegnes av å være mer prosjektbasert og mer tidsavgrenset, og hvor aktørenes leveranser i større varierer grad fra år til år. Samarbeidet med de musikkrelaterte aktørene omfatter også ofte flere typer samarbeid som finner sted også ellers i året. Store deler av samarbeidet med musikkaktørene kjennetegnes av å være uformelt, men det omfatter også formelle avtaler.
Øyafestivalens samarbeidspartnere er knyttet til ulike deler av konseptet. Partnerne har betydning både i form av materielle og immaterielle ressurser, og ser ut til å inngå som viktige ledd i festivalens utviklingsstrategier. Mye tyder på at partnerne kan ha bidratt til å ”løfte” festivalen mot å nå den posisjonen festivalen innehar i dag. Likevel tyder mye også på at Øyafestivalen selv har spilt en viktig rolle i denne sammenheng. Øya har hele tiden jobbet målrettet med relasjonsbygging og kvalitetsutvikling innenfor alle ledd i organisasjonen. Festivalen har også den fordelen av at flere av de ansatte i bedriften hadde bakgrunn fra musikkmiljøet da festivalen ble startet i 1999. Dette betyr at de ansatte hadde et grunnlag av erfaring og sosial kapital i begynnelsen, noe som trolig kan ha bidratt til å gjøre det enklere å
9
finne ekspertise i forhold til festivalens ulike prosjekter. Festivalen har også fortrinn av å være lokalisert i Oslo med et høyt innbyggertall (flesteparten av publikummet kommer fra regionen) og med en høy lokaliseringskvotient av musikknæringer (jfr. Haraldsen et. al 2008), samt en rekke andre relevante aktører som festivalen samarbeider med. Oslo er også et nasjonalt knutepunkt hvilket blant annet betyr at mange musikkbransjeaktører fra andre geografiske områder besøker byen i løpet av året. Aktørene som er relatert til festivalens kjerneaktivitet er i større grad geografisk spredt, enn samarbeidspartnere fra andre næringssektorer, som hovedsakelig er lokalisert i regionen. Selv om festivalens musikkbaserte nettverk omfatter aktører fra uilke geografiske nivåer, tyder mye på at det lokale nettverket er viktig i forhold til tilgang på artister og oppdateringer (local buzz) og kunnskap om hva som skjer i nettverket - som også kan omfatte utveksling av kunnskap om aktører fra andre geografiske områder. Artistene, bookingbyråene og konsertarrangørene (klubbene) som er de partnerne denne undersøkelsen fokuserer mest på, utgjør en betingelse for Øyafestivalens utvikling. Dvs. at aktørene i samspill med hverandre og eventuelt andre aktører (plateselskap, aviser, etc.) både er med og på å skape, promotere og bidra til kvalitetsheving av festivalens kjerneprodukter, som er artistenes konserter.
b) Hvilken betydning har relasjonene og lokalisering for utviklingen av musikkmiljøene i Oslo?
Flere av fordelene som Øyafestivalen har, både i forhold til relasjonene, og spesielt i forhold til lokalisering, gjelder også for de regionale samarbeidspartnerne som er knyttet til festivalens konsertvirksomhet (artister, bookingbyrå og klubber). De ulike aktørene trekker fordel av et mangfold av musikkvirksomheter i Oslo både når det gjelder rekruttering og muligheten for spesialisering innenfor ulike områder. Kortere geografiske avstander gjør det enklere å ta kontakt eller å møtes tilfeldig. Klubbene (konsertscenene) utgjør viktig infrastruktur1 og kunnskapsarenaer både for artistene og for aktører innenfor bookingvirksomhet. Mangfoldet av konsertscener og artister i Oslo letter tilgangen til artister som er viktig for arrangørenes og bookingaktørenes innovasjonsevne. Variasjonen mellom aktørene i forhold til størrelse ser ut til å være viktig for artistenes utvikling ved at de utgjør mål som artistene kan strekke se etter. Konkurransen om å få spille på de største scenene som
1 Se også Isaksen et. al. (2006).
10
Øyafestivalen og Rockefeller kan antas å bidra til kvalitetsheving og nyskapning både i miljøet og for musikkbransjen på et nasjonalt plan. Aktørene i undersøkelsen gir uttrykk for at lokalisering i Oslo gir fordeler i form av lavere transaksjonskostnader og flere karrieremuligheter gjennom at sjansene for å møte og samarbeide med relevante partnere som kan bidra til næringsutvikling er større her. For å kunne gjøre seg nytte av disse mulighetene ser det imidlertid ut til at faktorer som sosial kapital, felles forståelse av verdier (kvalitet) og tillit er viktig - både i forhold til å lykkes med samarbeid og med karriere (næringsutvikling). Mye av kunnskapen i nettverket er taus som vil si at kunnskapsoverføring forutsetter sosial samhandling. Samlokalisering kan fasilitere byggingen av denne typen tause ressurser hos de ulike aktørene. | en_US |
