Show simple item record

dc.contributor.authorHorvei, Anders
dc.date.accessioned2012-10-03T11:07:48Z
dc.date.available2012-10-03T11:07:48Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/145243
dc.description.abstractI de siste 15 årene har flere kritikere lagt merke til en spesiell utvikling i dagens actionscene. I sin filmanmeldelse av Michael Bays Armageddon (1998) skriver Todd McCarthy at «director [Michael] Bay‘s visual presentation is so frantic and chaotic that one often can‘t tell which ship or characters are being shown, or where things are in relation to one another» (McCarthy 1998:38). Det samme har David Bordwell lagt merke til, og i The Way Hollywood Tells It (2006) spør han om den raske klippingen har ført til et «postclassical»breakdown of spatial continuity?» (Bordwell 2006:123) Bordwells poeng er at actionscener som de McCarthy påpeker i sin anmeldelse av Armageddon, har ført til actionscenen har blitt uforståelige, altså at det har blitt vanskelig å forstå hva som skjer. Mange mener at det har blitt verre de siste årene med den håndholdt kamerastilen til Paul Greengrass, som mange kaller for «shakycam» på grunn av de urolige kameraene. Men også andre regissører som Tony Scott tar stilen slik McCarthy beskriver til det ekstreme. Samtidig som jeg begynte å skrive den oppgaven kom det i sensommer flere videoessay om dagens actionscene og problemet med den. De stilte også spørsmålet om det er en ny actionstil, en stil flere av dem kaler for «chaos cinema»i. Mens David Bordwells intesified continuity er en videreføring av det klassiske kontinuitetssystem, mener flere at dagens actionstil er et brudd på kontinuitetsprinsippet. Steven Shaviro (2010) kaller det for post-continuity (Shaviro 2010:123). Denne oppgaven kommer ut fra min egen personlige frustrasjon med actionscenen i dagens actionfilm. Spesielt ble jeg frustrert av den siste James Bond-filmen, Quantum of Solace (2008), hvor det var klippet så raskt at jeg hadde vanskelig med å nyte actionscenene. Det var ikke bare klippet veldig raskt, det ble også brukt mye nærbilder, og actionscenene føltes fragmentert ut. Spesielt den innledende biljakten føltes mye som en bilreklame (uten de totalbildene som viser hvor flott bilen er). Jeg fikk aldri sjansen til å nyte noen av bilde komposisjonene eller selve actiondelen. Samtidig må jeg stille meg spørsmålet om hva slags effekt dette gir. Jeg vet det er en biljakt fordi jeg kan høre det er en biljakt, og jeg ser fraksjoner av noe som minner meg om en biljakt. Narrativt sett vet jeg at James Bond blir jaktet på av noen som prøver å drepe ham, og at han tilslutt kommer seg unna. Men på andre måter mister den sin funksjon som en actionscene når jeg ikke klarer å føle spenningen fordi jeg har vanskeligheter for å forstå hva som skjer, og hvem de som jakter han er. Mens biljaktklassikere som Bullitt (1968) og The French Connection (1971) var flinke med å sette opp flere mindre hindringer for vår helt og bygge opp spenningen, er det vanskelig å få noe slikt ut av biljakten i Quantum of Solace. Quantum of Solace er et ekstrem tilfelle og representerer ikke nødvendigvis alle actionscener i dagens amerikanske film. Samtidig viser den en økende trend med rask klipping og mye bruk av nærbilder slik en finner i mange actionfilmer i dag. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig trend, ettersom actionscener alltid har vært raskt klippet. Jeg har ikke problemer med å få med meg hva som skjer i Lethal Weapon (1987) eller Die Hard (1988), og de er begge raskt klippet. Men det er noe problematisk med dagens actionscener. Det er ikke bare den raske klippingen. Det er også noe med utvelgelsen av bilder, bildekomposisjon og hvilke utsnitt de har, samtidig som kamerabevegelsene har blitt mer ekstreme. Hvordan og hvorfor har det blitt slik? Har dette skjedd gradvis over tid, eller har det plutselig oppstått de siste 15 årene? Finnes det en ny stil a la «chaos cinema» og post-continuity? Dette er noe jeg vil forsøke å finne ut.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectFilm
dc.titleRaske klipp: En historisk gjennomgang av actionscenen i Amerikansk filmno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Movie and drama: 170::Movie science: 171no_NO
dc.source.pagenumber154no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record