Hva kan tjenesteyter i kommunal rusomsorg bidra med for at pasienter med Rop-lidelser skal kunne beholde behandlingsmotivasjonen i påvente av institusjonsplass?

Abstract

Denne oppgaven handler om pasienter med rop-lidelser. Erfaringsmessig har disse pasientene mange og sammensatte problemer, og de har ofte mange behandlingsforsøk bak seg. Utgangspunktet for oppgaven ble derfor å belyse hvorfor de faller ut av behandlingssystemet eller hvorfor de ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudene som fins. Jeg valgte en kvalitativ metode for å undersøke hva som kan gjøres for å beholde behandlingsmotivasjonen i påvente av institusjonsbehandling. Gjennom et litteraturstudie har jeg belyst hva kommunal rusomsorg kan bidra med i så måte. Hovedfokus er å skape en god relasjon ved gjensidighet og respekt, ved bruk av motiverende samtaler, miljøterapi, nettverks og familiearbeid. I tillegg er det viktig at disse pasienter har et hjem, og meningsfylte aktiviteter å fylle hverdagen med. Hvis man lykkes med dette, i tett samarbeid med DPS i denne forberedelsesfasen, vil pasientene, være bedre rustet til å beholde behandlingsmotivasjonen, også senere, i etterkant av institusjonsoppholdet.