Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEvenby, Mari Finstad
dc.date.accessioned2014-09-23T06:58:13Z
dc.date.available2014-09-23T06:58:13Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/221015
dc.descriptionMasteroppgave, folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner, 2014nb_NO
dc.description.abstractPsykiske plager blant ungdom anses som et betydelig folkehelseproblem, både i Norge og i andre europeiske land. Det er en økt forekomst av psykiske plager blant barn og ungdom, og de som lider av psykiske plager og lidelser i tidlig alder har større sannsynlighet for å være plaget også i voksen alder. Tidligere forskning viser en klar assosiasjon mellom kostholdet og den psykiske helsen og selv om flere studier mener kosthold kan fungere positivt både i forebygging og behandling av psykiske plager og lidelser, er kunnskapen fortsatt mangelfull. Studiens to formål er «Å studere utviklingen av ungdoms psykiske helse og kostholdsvaner i Hedmark fra 2001 til 2009» og «Å karakterisere ungdom med og uten psykiske plager med hensyn til ulike typer kosthold og kostholdsvaner i 2009». Studien tar utgangspunkt i ungdomsundersøkelsene fra 2001 og 2009 og kun data fra Hedmark anvendes. Elever i 10. klasse ved ungdomsskolene i fylket ble invitert til å delta og det ble anvendt selvrapporterte spørreskjemaer. Totalt deltok 1975 elever i 2001 og 1336 elever i 2009 og de besvarte spørsmål om blant annet kosthold, kostholdsvaner, helse og livsstil. Svarprosenten var 88% i 2001 og 78% i 2009. HSCL-10 ble brukt som et mål på psykisk helse, der en score på 1.85 eller høyere ble betraktet som symptomer på psykiske plager. Mål på ulike kostholdsvariabler er delt inn ulikt, og helsedirektoratets råd for kosthold og ernæring er bakgrunn for inndelingene. Studien viste en klar økning i andelen med psykiske plager, fra 15% i 2001 til 25% i 2009. Økningen gjelder både blant guttene og jentene i studien, men det er likevel en tydelig større andel jenter med psykiske plager, både i 2001 og 2009 sammenlignet med gutter. Generelt sett vises en økning i inntak av sunne matvarer fra 17% til 24%, og en nedgang i inntak av usunne matvarer, fra 45% til 32%, med unntak av brus (5% til 11%). Også andelen som spiser frokost, lunsj og middag øker fra 57% i 2001 til 62% i 2009. Likevel er det en økning i andelen som har slanket seg (32% til 37%) og en fordobling i andelen som har vært til behandling for spiseforstyrrelser fra 1,3% i 2001 til 3,6% i 2009, mens det har vært en nedgang i andelen som mener egen vekt er for høy (38% til 35%). Studien viser at en generelt lavere andel av de med psykiske plager spiser sunne mat- og drikkevarer ofte, sammenlignet med de uten psykiske plager, mens en høyere andel av de med psykiske plager spiser usunne mat- og drikkevarer ofte, sammenlignet med de uten. 20% med psykiske plager inntar sunne matvarer ofte, mens 25,5% uten plager oppga det samme. Når det gjelder inntak av de ulike måltidene viser studien at en større andel uten psykiske plager enn med psykiske plager spiser frokost, lunsj og middag ofte (66% uten plager, 51% med plager), mens en høyere andel med psykiske plager enn uten spiser frokost og lunsj to dager eller sjeldnere per uke (15% med plager, 5% uten plager). Det er også en høyere andel plagede som oppga å ha slanket seg (61% med plager, 29% uten) og ha vært til behandling for spiseforstyrrelser (9,9% med plager, 1,4% uten), sammenlignet med de uten psykiske plager. De med symptomer på psykiske plager oppga å drikke mer alkohol, røyke mer, være mindre i fysisk aktivitet og sitte mere stille forran tv, data og videospill enn de uten, i tillegg oppgir de generelt dårligere helse og flere fysiske smerter enn de uten psykiske plager. Den negative utviklingen i forekomsten av psykiske plager blant ungdom i Hedmark samsvarer med tidligere funn som fastslår at dette er et stort og økende folkehelseproblem. Utvikling fra 2001 til 2009 viser en negativ trend i utviklingen av psykiske plager, samtidig som studien viser en positiv utvikling i kostholdsmønstre blant ungdom. Likevel øker forekomsten av slanking og andelen som har blitt behandlet for spiseforstyrrelser. Av studien fremkommer det at de med psykiske plager har et generelt dårligere kosthold og er mindre fornøyd med egen vekt, sammenlignet med de uten plager.nb_NO
dc.description.abstractEnglish summary: Mental health problems among young people is considered a significant public health problem, both in Norway and other European countries. There is an increased incidence of mental disorders among children and adolescents, and those suffering from mental health problems and disorders at an early age are more likely to have problems into adulthood. Previous research shows a clear association between diet and mental health, and although several studies believe that diet can work positively in both the prevention and treatment of mental health problems and disorders, the knowledge is still lacking. The study's two objectives are "Studying trends in youth mental health and dietary habits in Hedmark from 2001 to 2009" and "Characterize youth with and without mental health problems for different types of diet and dietary habits in 2009". The study is based on “youth surveys” from 2001 and 2009, and only data from Hedmark county is used. Students in 10th grade at secondary schools were invited to participate and it was used self-reported questionnaires. A total of 1,975 students in 2001 and 1,336 students in 2009 answered questions about diet, dietary habits, health and lifestylefactors. The response rate was 88% in 2001 and 78% in 2009. HSCL-10 was used as a measure of mental health, where a score of 1.85 or higher were considered as symptoms of mental health problems. Measurements on different diet variables are divided diffrently and the Norwegian Directorate for Health’s recommendations on diet and nutrition is used as basis for the sections. The study showed a clear increase in the proportion of mental health problems, from 15% in 2001 to 25 % in 2009. The increase applies both among boys and girls in the study, but there is still a significant larger proportion of girls with mental problems, both in 2001 and 2009 compared with boys. Generally speaking, this study shows an increase in the intake of healthy foods from 17% to 24%, and a decrease in consumption of unhealthy foods from 45% to 32%, except from soda (5% to 11%). The proportion of participants who have regular meals throughout the day, increases from 57% in 2001 to 62% in 2009. Nevertheless, there is an increase in proportion who have purposely lost weight (32% to 37%) and a doubling amoung those who have been treated for eating disorders, from 1,3% in 2001 to 3,6% in 2009. There has been a decline in the proportion who think they weigh too much from 38% in 2001 to 35% in 2009. The study shows that a generally lower proportion of those with mental health problems are eating healthy foods and beverages often, compared to those without mental health problems, while a higher proportion of those with mental health problems are eating unhealthy foods and beverages often, compared to those without mental problems. 20% of participants with mental health problems reported consuming healthy foods frequently, while 25.5% without mental problems reported the same. When it comes to consumption of the different meals, the study shows that a larger proportion without mental health problems eat breakfast, lunch and dinner often (51% with mental problems, 66% without), while a higher proportion of those with mental health problems eat breakfast and lunch two days or less per week compared to those without mental problems (15% with mental problems, 5% without). There is also a higher proportion with mental problems who claim to have purposely lost weight (61% with and 29% without) and have been treated for eating disorders, compared to those without mental health problems (10% with problems and 1,5% without). Those with symptoms of mental health problems generally drink more alcohol, smoke more sigarettes, are less physically active and use more hours in front of the tv, computer or videogames, in addition to those without symptoms. Participants with mental health problems have in genral poorer health and more physical ailments, compared to those without mental problems. Side 9 av 119 The negative trend in the prevalence of mental disorders among youth in Hedmark is consistent with previous findings stating that this is a major and growing public health problem. Development from 2001 to 2009 show a negative trend in the development of psychological problems, while the study shows an improvement in diet patterns among youth. Yet there is an increased prevalence of dieting and among the proportion who have been treated for eating disorders. Current study reveals that those with mental health problems have a generally poorer diet and are less satisfied with their own weight, compared to those without problems.
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectfolkehelsenb_NO
dc.subjectkostholdnb_NO
dc.subjectkostholdsmønstrenb_NO
dc.subject2000-talletnb_NO
dc.subjectpsykisk helsenb_NO
dc.subjectungdomnb_NO
dc.titleKostholdsvaner og psykiske helseplager blant ungdom i Hedmark. Kosthold blant ungdom med og uten psykiske plager. Utvikling av psykisk helse og kostholdsmønstre fra 2001 til 2009nb_NO
dc.title.alternativeDietary habits and mental health problems among adolescents in Hedmarknb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800nb_NO
dc.source.pagenumber119nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel