«Ingen har godt av å bare gå der og vente». Tilværelsen uten arbeid. En kvalitativ studie av pasienters erfaringer 3 år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold

Abstract

Formål og problemstilling: Formålet med denne studien er å belyse opplevelser og erfaringer hos tidligere pasienter, som ikke er tilbake i arbeidslivet etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold ved Hernes Institutt (HI). Problemstillingen som blir belyst er; Hva er avgjørende for at den langtidssykemeldte ikke kommer tilbake i arbeidslivet? Teori: Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i to perspektiv. Det første perspektivet tar utgangspunkt i en kognitiv stressteori kalt Cognitive Activation Theory of stress(CATS).(Ursin & Eriksen, 2010).Det andre perspektivet er sosiologisk og tar utgangspunkt i Bourdieus kapitalbegrep og teori om symbolsk makt/vold og at mennesker og sosiale grupper får status og makt gjennom sosial tilskrivning til ulike kapitalformer (Bourdieu, 1989). Metode: Dette er en kvalitativ studie av pasienters erfaringer tre år etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold på HI. Utvalget er strategisk. De ni informantene ble rekruttert ut ifra pasientliste ved HI fra 2010. Datainnsamling ble gjort gjennom semistrukturert intervju. Analysen hadde som mål å utvikle kunnskap om informantens erfaringer og livsverden i tilværelsen uten arbeid, og ble gjort etter prinsipper fra grounded theory som beskrevet av Charmaz (2006). Resultater og konklusjon: Informantene oppgir umiddelbart at de opplever at det er fysiske plager som er avgjørende for at de ikke er tilbake i arbeid i dag. Men de opplever også at de har begrensede muligheter til å få arbeid som ikke er fysisk belastende. Informantene gir innblikk i en sammensatt prosess med flere negative erfaringer med å prøve seg tilbake i jobb, manglende støtte fra arbeidsgiver og kolleger og dårlig kommunikasjon med NAV. Syv av informantene var tilbake i jobb for en periode etter oppholdet på HI, to fikk innvilget uføretrygd. De opplever usikkerhet til fremtidig arbeid. En informant er sikker på å komme ut i jobb. De opplever alle frustrasjoner knyttet til venting og uforutsigbarhet i NAV. De opplever at de prøver å akseptere tilværelsen til tross for at de føler seg mistrodd både av fagpersoner og samfunnet Konklusjon: Det som mest åpenbart oppleves som avgjørende for at de ikke er tilbake i arbeid er fysiske begrensninger. Men det ser ut til å være mer komplekst enn det åpenbare. Dette kan være nyttig informasjon å forstå det komplekse for å hjelpe de som står utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid.

English summary: The aim: :The aim of the present study was to explore the issue of perceived barriers for retuning to work, based on the experiences and beliefs of individuals who had participated in a vocational rehabilitation program at Hernes Institutt (HI), three years ago. Theory:: The theoretical framework in this study is based on two perspectives: The first perspective is based on The cognitive activation theory of stress (CATS) (Ursin & Eriksen, 2010). The second perspective is a sociological perspective and is based on Bourdieus theory on capital and symbolic power. Methods: This is a qualitative study and the method is chosen to explore how the longstanding process as long – term sickness absentees actually is perceived. The sample is strategic and recruited from the patient list at HI from 2010. Semi structured interviews were used to interview 9 informants. The data was collected in the period of November 2013 to January 2014. The data was analyzed by using the principles of grounded theory. Results: The barriers appearing were related to reduced physical capacity and perceived pain. They also perceived their chances to return to work they were capable of doing as small based on poor education and few job – alternatives. They reported several negative experiences with return to work, they reported lack of support from employers and co – workers and negative encounters with social insurance office staff. Seven informants had returned to work for a period as a result from vocational rehabilitation, two informants had been granted disability pension. They all feel insecure about their future, and report low self – esteem related to future work. They also report frustration concerning the bureaucratic process and feel disrespected and disheard. They report that they are trying to accept their situation despite the feeling of being stigmatized both by proffesionals and society. Conclusion: The barriers first appearing is related to reduced physical capacity and pain, but it seems to be more complex barriers than those first appearing . This can be useful information to understand that there is more to the “obvious” when aiming to help long term sickness absentees back to work.