Å råke så det svir: Alf Prøysen som arbeiderforfatter

Abstract

Norsk: Alf Prøysen (1914-1970) var en norsk vise- og prosaforfatter. Han vokste opp som husmannssønn i Ringsaker kommune, men levde store deler av sitt voksne liv i Nittedal. Prøysens forfatterskap er en kjært for mange, og særlig står de mange visene i særstilling. Denne masteroppgaven har sitt utgangspunkt i forutinntattheten som synes å være gjeldende for Alf Prøysens forfatterskap: koselig, lunt og litt enkelt. For å understreke de politiske og til dels tvetydige aspektene ved diktningen, har jeg arbeidet med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Alf Prøysen som arbeiderforfatter: Hvordan fremstilles klassekonflikt og samfunnskritikk i Prøysens forfatterskap?». Problemstillingen er todelt og forutsetter i første rekke å analysere et utvalg tekster for å vise hvordan Prøysen med litterære grep kritiserer undertrykkende samfunnsstrukturer. I fortsettelsen forutsetter problemstillingen å diskutere analysefunnene opp imot den arbeiderlitterære tradisjonen. Den tradisjonelle definisjonen av arbeiderlitteratur er litteratur av, om og for arbeidere. Litteraturforskeren Magnus Nilsson utvider imidlertid begrepet til også å handle om resepsjon, og mener med det at leseren må koble den leste teksten til den arbeiderlitterære tradisjonen for å oppfatte den som arbeiderlitteratur. Jacques Rancières kritiske filosofi dreier seg i korte trekk om redistribusjon av det sanselige med utgangspunkt i et krav om radikal likhet mellom individer i et fellesskap. Slik redistribusjon skaper brudd i det vi oppfatter som selvsagt, og som en konsekvens av bruddet, ser vi det Rancière mener er en politisk begivenhet. På denne måten utvides politikkbegrepet til handle om langt mer enn for eksempel lønnskamp og arbeidstid, og ved å lese Prøysen med et slikt politikkbegrep in mente, åpnes et politisk og arbeiderlitterært fortolkningsrom. Som resultat av analysene har jeg sett at Prøysens sosiale engasjement kommer til syne gjennom valg av hovedpersoner. I ni av ti tekster er fokus rettet mot den eller de som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen. I tillegg er det disse karakterene som har fortellerens sympati. «Hæin Lars æ på Hamar» skiller seg ut ved at bonden selv er hovedperson, og at fortelleren ikke sympatiserer med noen av de involverte partene. Ved nærlesning blir likevel Lars’ rolle som kontrollerende overmakt tydelig. Samtlige tekster tematiserer forskjeller mellom ulike sosiale lag av befolkningen, men en åpenbar klassekamp er sekundært som tema i tekstutvalget. Sosiale forskjeller antydes gjennom beskrivelser av materielle goder som igjen genererer makt og kontroll, men like synlig er den sosiale undertrykkingen innad i arbeiderklassen. Undertrykkingen synliggjøres i tekstene gjennom beskrivelse av blikk, baksnakking, utfrysing og mobbing, og slike litterære grep tar Prøysen i bruk for å fremstille klasseforskjeller og samfunnskritikk.

English: Alf Prøysen (1914-1970) was a Norwegian writer of prose and verse. Many cherish his works, but the wrongful assumption that his texts are uncomplicated and slightly shallow still prevails. This thesis aims to focalize the political and partly ambiguous aspects of Prøysen’s works by answering the following resear h question: “Alf Prøysen as working lass writer: How do aspe ts of so ial riti ism and lass onfli t ome a ross in Prøysen’s literary produ tion?” An answer to this primarily demands an analysis and discussion of a selection of texts that convey how Prøysen criticizes suppressing social structures experienced by the working class. It is also necessary to analyse and discuss the texts more specifically in the context of traditional proletarian literature. A common definition of proletarian literature is that this literature is written by, for and about members of the working class. Magnus Nilsson has added reception to the definition. To be able to perceive a text as proletarian literature, the reader has to link the text to the literary tradition of the working class. The critical philosophy of Ja ques Ran i re’s des ribes how redistribution of perception demands a radical similarity between the individuals in a community. Such redistribution leads to a break with our notions of what we consider as obvious. Due to this break, we experience what Rancière refers to as a political event. This expands the concept of politics into something far more than traditional working class issues. This context makes it possible to include dimensions of politics and proletarian literature when interpreting Prøysen’s works. My analysis shows that Prøysen’s so ial involvement is embodied in his choice of main characters. In nine out of ten texts, focus is on characters who belong to the working class. These characters also hold the sympathy of the narrator. One text differs from the others because a farmer is the main character and the narrator does not reveal sympathies or antipathies. Nevertheless, close reading makes it evident that this farmer is an oppressor. Social division between classes is a prominent theme in all the ten texts, whereas topics that more directly involve what we think of as traditional class struggle are less protruding. This social division is suggested through descriptions of how the material advantages of the privileged generate power. In addition, Prøysen also portrays the social oppression within the working class, materialized through gossip, harassment, glan es and ex lusion. Prøysen’s portrayal of social structures and power relations reinforces his position as a working class writer who strongly criticizes social inequality.