| dc.description.abstract | Prosjektet har hatt som mål å kartlegge empirisk i hvilken grad den teoretiske forventningen om at operative ledere innenfor flate kommunestrukturer innehar en høyere autonomi og selvråderett vedrørende egen enhet og ansvarsområdet, sett i forhold til operative ledere på samme nivå i hierarkiske kommunemodeller. Problemstillingen er besvart via gjennomføring av en komparativ kvantitativ spørreskjemaundersøkelse, der 202 av 285 mulige operative lederinformanter i åtte kommuner rundt nordre del av Mjøsa har besvart et omfattende spørreskjema med 108 spørsmål og påstander. Fire flate kommuneorganisasjoner, såkalt tonivåmodeller, har inngått i forskningscasen, det samme har fire tradisjonelle hierarkiske kommuneorganisasjoner. På denne måten har oppgavens komparative primærdata blitt til gjennom at ledere fra begge typer kommunemodeller har besvart eksakt de samme spørsmålene.
Funnene fra undersøkelsen viser at operative ledere i flate strukturer faktisk opplever at de har en større autonomi enn tilfellet er i hierarkiet, dog ikke innenfor alle områder og fagdisipliner. Eksempelvis innenfor lønnsområdet er forskjeller i opplevd autonomi strukturmodellene imellom tilnærmet fraværende, noe som viser at det også er andre variabler enn kun organisasjonsstruktur som er styrende for operative lederes opplevelse av egen autonomi. Innenfor lønnsområdet i kommunal sektor virker eksempelvis tariffavtalen, med sine skisserte minstelønnssatser, å være styrende for lederne i begge typer modeller, og blant annet denne variabelen virker til å nøytralisere eventuelle autonomiforskjeller mellom modelltypene.
Ser man derimot innenfor andre fagdisipliner, eksempelvis innenfor personalsaker som ansettelse og rekruttering, samt innenfor økonomi- og budsjettsaker, opplever tonivålederne en vesentlig høyere autonomi enn sine hierarkikolleger. Der tonivåledere i all vesentlighet mener det er de selv som både forestår jobbintervju og avgjør ansettelsessaker, hevder hierarkilederne at dette i langt større grad gjøres av representanter fra sentraladministrasjonen. Samme fenomen finnes også i forhold til enhetenes budsjetter. Der tonivålederne mener å sette opp budsjetter selv, hevder deres lederkolleger i referansekommunene at dette i langt større grad gjøres på høyere myndighetsnivå.
Undersøkelsen avdekker også enkelte andre interessante og overraskende aspekter ved flat struktur, som at enhetsledere tidvis føler seg diktert av stab- og støtteenhetene, som rent teoretisk kun skal inneha rådgivende makt og myndighet overfor de operative enhetene. | nb_NO |
