Europeisk sikkerhetspolitikk 2015: hva er bakgrunnen for at Norge har valgt å følge EUs sanksjoner overfor Russland, og hva slags debatt har dette skapt i Norge?

Abstract

Denne oppgaven handler om Norges sanksjonspolitikk overfor Russland etter anneksjonen av Krimhalvøya og destabilseringen av Øst-Ukraina. Oppgaven tar for seg utfordringer ved utforming av norsk sikkerhetspolitikk. Utgangspunktet for oppgavens problemstilling og drøfting er Norges valg om å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland. Oppgaven setter analysen i en historisk kontekst ved å redegjøre for Russland historie etter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens oppløsning. Oppgaven legger et bakteppe med utviklingen mellom forholdet til Russland, Europa, USA og Norge til grunn for å forstå hvorfor det igjen er væpnet mellomstatligkonflikt på det Europeiske kontinent. Det presenteres et teoretisk rammeverk av internasjonal politisk teori, henholdsvis realismen, liberalismen og konstruktivismen. Men da oppgaven i stor grad dreier seg om Norges stadige dypere tilknytning til EU er det sentralt å benytte seg av teorier på hvorfor EU integrasjon forekommer. Videre i oppgavens redegjør vi for sanksjoner i internasjonale relasjoner og EUs restriktive tiltak mot Russland som Norge har sluttet seg til. Videre i analysen drøftes det hvorfor Norge har valgt å slutte seg til sanksjonene og hvordan Norges europeisering av utenriks- forsvar og sikkerhetspolitikken kan forståes. Her vektlegges Norges sikkerhetspolitiske utfordringer etter den kalde krigen samt Norges forhold til EU og Russland. I denne sammenheng diskuteres de utløsende faktorer som kan ligge til grunn for sanksjonstilslutningen og hvordan Norge har tilpasset seg EU felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Tilknytningen til EU felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er sentral i oppgaven ved at det neste kapittelet redegjør for hvordan sanksjonene mot Russland har blitt møtt i den norske debatten. Her kommer det frem at forståelsen for hvordan og hvorfor Norge har sluttet seg til sanksjonene er mangelfulle, noe som bekrefter antagelsene om den manglende åpenheten og forståelse på hvilken retning Norges sikkerhetspolitikk har tatt etter 1990-tallet og særlig 2000- tallet. Oppgaven konkluderer med at Norges tilknytning til EU har utviklet seg til også å omfatte forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hvorfor Norge sanksjonerer Russland kan forklares fra internasjonal politisk teori om makt, gjensidig avhengighet, identitet og kollektiv sikkerhet. Det er likevel i den fjerde forklaringsmåten, Norges institusjonelle tilknytning til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk som er det sentrale i denne oppgaven. Videre problematiseres sanksjonene mot Russlands aggresjon og brudd med folkeretten og analyserer forholdet mellom Øst og Vest fra den kalde krigens slutt og frem til anneksjonen av Krimhalvøya 2014.