| dc.description.abstract | Denne masteroppgavens tema er integrering. Det er store variasjoner i somalieres integrering i det norske samfunnet. Noen har bodd i Norge lenge og klarer seg bra i samfunnet, men andre sliter med å bli integrert blant annet på grunn av språkbarrier. Det er intervjuet elleve somaliske kvinner i denne studie, de har alle samme hovednettverket som de omtaler som «mødregruppen». De forteller om hvordan familiene opplever situasjonen i forhold til materielle levekår som arbeid, bolig og økonomi. Familiene har ut i fra kvinnenes fortellinger forskjellige opplevelser. Når det gjelder økonomi er det noen som har bedre opplevelser av familienes situasjon selv om alle mener at de har dårlig råd. De har forskjellige opplevelser på grunn av familienes forskjellige bakgrunn og det sosiale nettverket de har både i Norge og i utlandet.
Når det gjelder bolig leier ti av dem kommunale boliger, men de alle fleste av dem mener at de bor trangt og at det ikke er god nok oppfølging, eventuelt manglende oppfølging fra kommunen når det kommer til vedlikehold, vasking av fellesarealene osv. De er alle klar over at de kan søke lån til å kjøpe bolig, men de kan ikke betjene et boliglån med renter fordi dette er i strid med familienes religion og forbudet i Islam mot lån med renter. Noen søkte lån for flere år siden, men fikk ikke nok lån til å kjøpe bolig.
Det er kun en av kvinnene som er i arbeid. De andre er arbeidsledige og det er kun tre av ektefellene som er i arbeid. Hvordan de opplever situasjonen er varierende. Kvinnene forteller om at de står overfor en del utfordringer i forhold til arbeidslivet. Bruk av hijab og klesmåte er blant de utfordringer kvinnene nevner. De føler seg utstøtt fra arbeidslivet når arbeidsgivere spør om kvinnenes bruk av hijab på arbeidsstedet. De anser dette som en del av sin identitet og vil ikke gi den fra seg. Noen har vært i arbeidspraksis før, men det er få av kvinnene som har en positiv innstilling når det gjelder praksisplass. De som verken har vært i arbeid eller praksis er ikke særlig optimistiske med tanke på mulighetene for å få seg arbeid.
2
Informantene skiller seg i to grupper i forhold til hvordan de opplever sin økonomiske situasjon. Den ene gruppen har en positiv opplevelse av familiens økonomisk situasjon og den andre gruppen har en dårlig opplevelse av familiens økonomisk situasjon.
Kvinnene med gode opplevelser av familiens økonomi har tidligere vært i arbeid og det samme gjelder deres ektefeller. De har sosialt nettverk som er støttende både økonomisk og sosialt. Kvinnene deres familie var sosialhjelpsmottakere når intervjuene ble gjennomført, men har ikke vært det hele tiden. De ble økonomisk selvhjulpne når de var i arbeid. Den gruppen med dårlig opplevelse av familiens økonomisk situasjon har vært sosialhjelpsmottakere sammenhengende i lang tid og har ikke vært i arbeid.
Når det gjelder sosial og kulturell kapital skiller informantene seg i tre grupper, de med lite sosial kapital, de med middels sosial kapital og de med relativ høy sosial kapital. Kvinnene med lite sosial kapital er ikke i arbeid, har lite nettverk og har ikke mennesker rundt seg som kan hjelpe dem økonomisk og når det oppstår vanskeligheter i livet, Den gruppen med middels sosial kapital har ektefeller som er jobb, de er ikke i arbeid selv, og deres ektefeller har både formelle og uformelle nettverk rundt seg. Dette gir familien bridging sosial kapital, det vil si å ha kontakt med andre nettverk utenom deres eget. De med relativ høy sosial kapital har støttende nettverk både i Norge og i utlandet. Medlemmene av deres nettverk hjelper dem både økonomisk og sosialt. Til gjengjeld bidrar de til nettverket blant annet med å invitere andre til å samles i høytider.
Kvinnenes «mødregruppe», som nettverk i seg selv, gir noen av dem muligheter til å delta i samfunnet og til å mobilisere hjelp de kan få fra hjelpeapparatet. Det er imidlertid medlemmene i nettverket med norskkunnskaper som tjener mest på dette. Noen er talerør for gruppen og dette gir dem muligheten til å utvikle seg i retning av å få mer kulturell kapital. De lærer om de kulturelle kodene i samfunnet og har lyst til å lære mer ved å søke formelle utdanning. | nb_NO |
