Rådgivers rolle og bortvalg i videregående skole : I hvilken grad kan skolens rådgiver bruke sin rolle til å bidra til mindre bortvalg i videregående skole?

Abstract

Videregående opplæring synes å være viktig for det enkelte individ i dagens samfunn (Hernes, 2010). Det er derimot ikke alle elever i norske skoler som fullfører opplæringen, og på den måten står uten studie - eller yrkeskompetanse. I følge Statistisk sentralbyrå fullførte 71 % av elevene i 2014 som hadde startet sin opplæring i 2009 (SSB, 2015). For å forhindre det store bortvalget, har det vært fokusert på ulike forebyggende tiltak. Oppmerksomheten rundt fenomenet har vært stor i et politisk perspektiv. Blant annet la regjeringen Bondevik II frem en tiltaksplan mot fattigdom i 2002, hvor betydningen av fullført videregående skole blir nevnt som et viktig tiltak mot fattigdom (Arbeids - og sosialdepartementet, 2003). “Satsing mot frafall” er et eksempel på politisk initiativ for å forhindre bortvalget, hvor en styrket rådgivningstjeneste blir benevnt som vesentlig i arbeidet med at flere fullfører opplæringen. Oppgaven har derfor ønsket å undersøke nærmere rådgivers eventuelle betydning på bortvalget. Problemstillingen for oppgaven har vært: i hvilken grad kan skolens rådgiver bruke sin rolle til å bidra til mindre bortvalg i videregående skole? For å finne ut av dette har oppgaven benyttet seg av litteraturstudie. Oppgavens teoretiske rammeverk viser at forskningen rundt tematikken har vært stor, hvor det i hovedsak har vært fokusert på identifisering av hvilke elever som velger å avslutte opplæringen. Som det kommer frem av litteraturstudien, har det derimot de siste årene vært fremmet studier som peker på rådgivers rolle i forebyggelsesarbeidet mot bortvalg. I analysen av litteraturstudien trekkes paralleller mot årsaksforklaringer på bortvalg og hvilken forebyggende rolle rådgiver kan ha i forhold til de ulike årsaksforklaringene. Oppgaven viser at det finnes litteratur som tydelig peker i retning av at rådgiver har betydning i et forebyggende arbeid mot bortvalg i videregående skole. Samtidig viser litteraturgjennomgangen at det finnes lite forskning omkring elevenes egne erfaringer og av rådgivningstilbudet som blir gitt, og samtidig hvordan rådgivningstjenesten kan bli en mer integrert del av skolens praksis. Det argumenteres derfor for studier som tar for seg “elevenes stemmer” i søken etter mer kunnskap om rådgivningsarbeidet som finnes i dagens skole, og samtidig forskning som tar for seg hvordan rådgivningstjenesten kan bli en større 3 del av skolens kultur. Slik kunnskap kan tenkes å være viktig for skolen i arbeidet for at flere elever gjennomfører opplæringen.