Show simple item record

dc.contributor.authorEikseth, Hege Cecilie
dc.date.accessioned2016-01-25T11:31:17Z
dc.date.available2016-01-25T11:31:17Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2374698
dc.description.abstractDenne studien har utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan reflekterer ledermøtene i barnehagen lærings- og utviklingsrelaterte temaer? Her fremkommer det at studien har fokus på lederskap og læring. For å besvare problemstillingen ble det jobbet ut fra følgende to forskningsspørsmål: Forskningsspørsmål: 1. Hvis hovedvekten av temaene/ sakene er i tråd med å fremme læring i organisasjonen, er dette bevisst / ubevisst? 2. Hvilke temaer / saker (eventuelt) er til hinder for utvikling og læring, er dette bevisst / ubevisst? Kvalitativ forskningstilnærming herunder dokumentstudie og strukturert intervju bidrar til å besvare studien. Problemstillingen starter med hvordan, dette er valgt grunnet den dekkende beskrivelsen ordet innebærer. Hvordan dekker både den kvalitative tilnærmingen og valget om å telle og kategorisere saker / temaer i både referat og intervjuer. Underveis blir det redegjort for teori som på ulike måter vil belyse problemstillingen stilt i studien. Læring og motivasjonsbegrepet, generell organisasjonslæring, enkel og dobbeltkretslæring, de fem disipliner, kompetansebegrepet, lederteorier og avslutningsvis belyses styrerens ulike ledelsesfunksjoner. Gadamers hermeneutikk danner grunnlaget for arbeidet med teori og empiri, gjennom prinsippet om den hermeneutiske sirkel. Syv styrere, syv intervjuer, 70 referater med ca 300 saker ble vurdert som tilstrekkelig for å belyse problemstillingen. Referater og intervjuer omhandler lederskap i barnehagen, og det ble forsøkt å finne tematiske saker som kunne belyse hvorvidt faglige og utviklingsfremmende temaer ble vektlagt på ledermøtene eller om hovedvekten lå på andre temaer. Dette kan eksempelvis være saker som er mer praktisk orienterte, og som kan bidra til å hemme lærings- og utviklingsprosesser. 4 Med ledermøter menes møtene mellom styrer og pedagogiske ledere. Underveis i oppgaven omtales barnehagestyrer som hun og de pedagogiske lederne kan også bli omtalt som pedagogene. Innsamlet data viser at styrerne retter oppmerksomhet mot utviklings- og læringsrelaterte tema. Ledermøtene reflekterer tema som fremmer faglig utvikling og læring. Videre viste styrerne gode kunnskaper om hvilke faktorer som bidrar til læring blant kollegaer. Det er allikevel viktig å poengtere at selv om styrerne viste gode kunnskaper om hvordan en fremmer læring blant kollegaer, sier studien lite om hvorvidt styrerne evner å omsette refleksjon og diskusjon til praktiske handlinger i hverdagen. Datamaterialets validitet tilsier at resultatene ikke er egnet for generalisering, en kan si at det foreligger noen tendenser. Hovedårsaken til dette er få respondenter, den homogene aldersgruppen styrere og at de kommer fra samme bydel. I lys av drøftingene kan en anslå at ledermøtet i barnehagen er en arena som reflekterer lærings - og utviklingsprosesser. Resultatene munnet også ut i flere forslag til videre forskning på temaet. Disse var: • Kvalitativ forskning med pedagogiske ledere som informanter • Forskning hvor forsker er observatør • Forskning hvor forsker benytter aksjonsforskningnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Lillehammernb_NO
dc.titleLedermøtet – en arena for læring i organisasjonen?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO
dc.source.pagenumber79nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record