Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnudsmoen, Hege
dc.contributor.authorBerg, Bjørn
dc.date.accessioned2016-03-10T14:24:32Z
dc.date.available2016-03-10T14:24:32Z
dc.date.issued2016-03-10
dc.identifier.isbn978-82-7671-971-0
dc.identifier.issn1501-8571
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2381990
dc.description.abstractDenne rapporten omhandler intervjuer av arbeidsgivere fra de tre profesjonsutdanningene som Høgskolen i Hedmark har: allmennlærerutdanningen som nå er delt opp i to grunnskolelærerutdanninger, førskolelærerutdanningen som nå heter barnehagelærerutdanningen, og sykepleierutdanningen. I rapporten sammenfattes intervjuer med et utvalg representanter for arbeidsgiverne i noen kommuner i Hedmark og Oppland som har rekruttert kandidater fra profesjonsutdanningene på høgskolen de siste fem årene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har utført oppdraget på vegne av Høgskolen i Hedmark. Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å få en tilbakemelding fra arbeidsgivere om våre kandidater ved overgangen til arbeidslivet, om arbeidssituasjon og sammenhengen mellom utdanningen og profesjonsutøvelsen. Intervjuundersøkelsen er en oppfølging av kandidatundersøkelsen av allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen, som avsluttet utdanningene i 2010 og 2011 (Knudsmoen og Berg 2013). Det er nå gjennomført intervju og fokusgruppeintervju av arbeidsgiverne for disse kandidatene. Styrerne i barnehagene var spesielt godt fornøyd med kandidatenes arbeid med barnegruppene. De oppfattet dem som kompetente og godt forberedt til denne oppgaven. Styrerne var imidlertid mer kritisk til kandidatenes kompetanse som leder av en personalgruppe. Noen nyutdannete kandidater havner som avdelingsledere, og styrerne mente i denne sammenhengen at den praktiske arbeidslivskompetansen var for svak. Hovedbildet er at styrerne er godt fornøyd med de kandidatene de rekrutterer fra Høgskolen i Hedmark selv om de nevner noen svakheter på ledelsesområdet, varierende IKT-kompetanse og svakheter når det gjelder oppmerksomheten rettet mot barnehagens resultater. Rektorene ga i intervjuene uttrykk for at de var godt fornøyd med lærerkandidatene fra Høgskolen i Hedmark. Noen av skolene var partnerskoler og gjennom denne ordningen hadde de et godt samarbeid med høgskolen. Kandidatene var godt motivert og hadde innsikt i forskning og utviklingsarbeid og de hadde god kompetanse i klasseledelse. Kandidatene selv var godt fornøyd med den profesjonskompetansen de hadde fått gjennom sin utdanning, skjønt litt mindre fornøyd enn førskolelærerkandidatene og sykepleierkandidatene (Knudsmoen og Berg 2013). Rektorene mente likevel at mange kandidater manglet forståelse for at de var en del av en større organisasjon med mange felles forpliktelser. Kandidatene virket dermed noe uforberedt på den utstrakte teamorganiseringen i skolene. Samlet sett var rektorene fornøyd med kandidatene, spesielt deres faglige og pedagogiske kompetanse selv om IKT-kompetansen kunne variere og oppmerksomheten knyttet til elevenes resultater og bruken av disse var noe mangelfull. Avdelingssykepleierne var fornøyd med kandidatenes kunnskap i generell sykepleie, samt betydning av rutiner og prosedyrer. Videre vektla flere at kandidatene var ydmyke i utførelse av oppgaver og i relasjon til brukerne. Når det gjelder kunnskaper gjennom utdanning synes nettopp sykepleiekunnskapen og hvordan man forholder seg til brukerne som viktige kvalifikasjonskrav, i tillegg til personlig egnethet i yrkesutøvelsen. Enkelte avdelingssykepleiere fremhevet også kandidatenes gode IKT-ferdigheter. I kandidatundersøkelsen i 2012 inngikk to relativt like spørrebatterier om hvilke faktorer som kandidatene mente av betydning for å søke den aktuelle profesjonsutdanningen og hvilke faktorer som var av betydning når de søkte sin første relevante jobb etter fullført utdanning. Det samme spørrebatteriet ble brukt som en del av intervjuene. For alle tre profesjonene ble det fremhevet at jobben var faglig utfordrende, mulighet for læring og utvikling, at jobben er samfunnsnyttig og godt arbeidsmiljø. Det er større variasjoner når det gjelder vurdering av andre faktorer som ledelsesoppgaver og geografisk plassering blant lederne i de tre yrkene, mens lønnsnivået og internasjonale karrieremuligheter blir vurdert som lite viktig for de tre profesjonene. Alle yrkene fordrer samarbeid og relasjonelt arbeid, og personlig egnethet blir fremhevet som vesentlig av svært mange av arbeidsgiverne.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This report concerns interviews with employers from the three profession practitioners that complete their study at Hedmark University College; Teacher education which is now divided into two primary teacher education, preschool education now called kindergarten teacher education and nursing education. The report summarized interviews with a selection representatives of employers in some municipalities in Hedmark and Oppland have recruited graduates from professional practitioners education at the college for the past five years. The Centre for Studies of Educational Practice (SePU) at Hedmark University College has conducted the interviews on behalf of the Hedmark University College. The main purpose of this survey was to obtain feedback from employers about our graduates during the transition to working life, in work and the relationship between education and professional practice. The interview survey is a follow-up of the candidate survey of teacher training, preschool teacher education and nursing education, who completed education in 2010 and 2011 (Knudsmoen and Berg 2013). It is now conducted interviews and focus group interviews with employers for these candidates. Leaders in kindergarden were particularly pleased with the candidates’ work with children groups. They perceived them as competent and well prepared for this task. They were more critical of the candidates’ competence as leader of an employee group. Some newly qualified candidates shortly become leaders, in this context that the practical working skills were too weak. The main picture is that our informant group are very pleased with the candidates they recruit from Hedmark University College, even though they mention some weaknesses in the management area, varying ICT skills and weaknesses when it comes to the attention aimed at kindergarten results. Headmaster in school gave interviews indicated that they were satisfied with the teacher candidates from Hedmark University College. Some schools were partner schools and through this scheme, they had a good working relationship with the college at the University College. The candidates were highly motivated and had insight into the research and development work and they had good skills in classroom management. Candidates themselves were well satisfied with the professional expertise they had gained through their education, though slightly less satisfied than preschool teacher candidates and nursing graduates (Knudsmoen and Berg 2013). The principals, however, believed that many candidates lacked understanding that they were part of a larger organization with many common obligations. The candidates seemed thus somewhat unprepared for the extensive team organization in schools. Overall, the headmaster are satisfied with the candidates, particularly their professional and educational competence although ICT skills vary and attention related to pupils’ results and their use was somewhat lacking. Leaders of nursing hospital and nursing home, and nursery home service were satisfied with the candidates’ knowledge in general nursing, as well as importance of routines and procedures. Moreover emphasized several candidates were humble in carrying out its tasks and in relation to the users. When it comes to knowledge through education seems nursing knowledge and how the candidates’, relate to users as key eligibility requirements, as well as personal fitness in professional practice. Some department nurses also highlighted candidates’ good ICT skills. In candidate survey in 2012 signed two relatively equally asking batteries on the factors to student perceptions of importance to seek the appropriate professional education and what factors were important when they sought their first relevant job after completing education. The same asking the battery was used as part of the interviews. For all three professions was highlighted that the job was academically challenging, opportunity for learning and development, the job is useful to society and good working environment. There are major variations in the assessment of other factors that management tasks and geographical location among the leaders of the three professions, while wage levels and international career possibilities are considered unimportant for the three professions. All professions require cooperation and relational work, and personal suitability are highlighted, as significant by many of the employers.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;4/2015
dc.subjectKandidatundersøkelsenb_NO
dc.subjectarbeidsgivere vurderingernb_NO
dc.subjectprofesjonsutdanningenenb_NO
dc.subjectarbeidslivskompetansenb_NO
dc.titleArbeidsgivernes vurdering av våre kandidater fra profesjonsutdanningene. «Tilfredse arbeidsgivere»nb_NO
dc.title.alternativeThe employers’ assessment of our graduates from professional education. «Satisfied employers»nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber41nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel