Båsfangst og annen registrert dødelighet hos jerv (Gulo gulo) i Norge 2004-2016

Abstract

Denne oppgaven presenterer en historisk oversikt av forvaltningen av jerv (Gulo gulo) i Norge fra midten av 1800-tallet til i dag, oversikt over båser brukt ved fangst av jerv i 2015-2016, samt en oversikt over de 1104 døde jerver registrert i Miljødirektoratets Rovbase i perioden 2004-2016. Hovedtemaet for denne oppgaven er den andelen av døde jerver hvor båsfangst er dødsårsaken. Forvaltningen av jerv i Norge har forandret seg mye fra midten av 1800-tallet til i dag. Fra å ha som mål å utrydde jerven til en fredningsperiode, før bestandsregulering ved lisensfelling. Båsfangst ble innført som metode i lisensfellingen i 2002. I lisensfellingsperioden 2015-2016 har 75 jervebåser vært i drift i Norge, hvor 33 båser har vært med i Regjeringens prøveordning «mer effektiv lisensfelling av jerv» og 42 båser utenom prøveordningen. I 12-årsperioden 2004-2016 er det registrert 1104 døde jerver i Rovbase, hvor 99% av jervene der dødsårsaken var kjent, døde i forbindelse med mennesker. I årene 2004-2012 har det vært en kontinuerlig økning i antall døde jerver der andelen avlivet ved skadefelling har økt og andelen ved lisensfelling har gått ned, noe som er i mot Regjeringens mål. Kjønnsfordelingen ved valper har en overvekt av hanner mens hos de resterende jervene er det en overvekt av tisper. Aldersfordelingen blant de døde jervene avlivet ved lisens- og skadefelling viser at den største andelen er unge jerver under 2 år. Båsfangst som metode i lisensfelling har i 12-årsperioden vært lite effektiv, da bare 3-4 jerver er fanget i bås pr. år. Oppland har likevel skilt seg ut ved båsfangst i Norge med en fangstsuksess større enn noen andre fylker. Årsaken til dette kan være sammensatt, både ved omfanget av båsfangst og terrengmessige forhold. For å forhindre fremtidige mangler og feil ved registrerings- og rapporteringsrutinene hos fylkesmennene, er det viktig å se på muligheten for en samordning av dette.

This bachelor thesis represents a historical view on management of wolverines (Gulo gulo) in Norway from mid-19th century until today, including types of box traps used for life trapping of wolverines in 2015-2016. Further, the thesis contains an overview of 1104 killed wolverines which were registered with the governmental environment agency in the period from 2004-20016. The focus of this thesis lies on wolverines that were killed in box traps. There have been major changes in wolverine management in Norway from the mid-19th century until now. Management goals changed from extermination, to complete protection, to population management with licensed hunting. Box traps were introduced as a management measure for population regulation in 2012. During the period with population regulation from 2015-2016, 75 box traps were in use in Norway of which 33 traps were part of a governmental program which had the goal to increase the efficiency on controlled wolverine hunting. During the 12-year period from 2004-2016 1104 killed wolverines were registered in the governmental database for predators. 99% of individuals with known cause of death died as a result of human impact. During the period from 2004-2012 a continuous increase in individuals were killed due to conflicts with livestock farming and the number of individuals killed as a controlled management measure decreased, which contradicts the governmental goal. The sex ratio of wolverine cubs shows a higher proportion of males while the whole population has a higher proportion of females. Among the individuals killed, young wolverines below two years were overrepresented. Box trapping as a management tool proved to be inefficient during the 12-year period as only 3-4 individuals were caught per year. The county of Oppland was an exception with a significantly higher trapping success than all other counties. Reasons for this can be both, trapping effort and topographical conditions. To prevent future shortcomings and errors in recording and reporting procedures in the counties, it is important to look at the possibility of coordination of this procedures.